Greenpeace og Natur og Ungdom får ikke medhold av Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMD) i det såkalte klimasøksmålet.

De to miljøorganisasjonene håpet å få norsk oljepolitikk dømt i strid med Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK). De fikk styrket håpet da EMD i april 2024 dømte Sveits for brudd på menneskerettighetene for ikke å ha beskyttet innbyggerne sine fra farlige klimaendringer.

Greenpeace og Natur og Ungdom ba domstolen slå fast at stater er ansvarlige for klimautslipp som følge av olje- og gassutvinning. Saken stammer fra 2016: Miljøorganisasjonene mener at det strider mot grunnleggende menneskerettigheter å åpne for norsk oljeboring i Barentshavet under en klimakrise.

I de norske domstolene fikk de ikke medhold, men etter et nederlag i Høyesterett i 2020 valgte de å klage den videre til EMD.

Også EMDs kjennelse
har imidlertid stilt seg på statens side. De dømmer at det ikke er brudd på EMKs artikkel 8 (rett til respekt for privat- og familieliv), artikkel 13 (rett til et effektivt rettsmiddel) eller artikkel 14 (forbud mot diskriminering).

Miljøorganisasjonene har imidlertid gått til et nytt klimasøksmål mot staten, for å ha godkjent oljefeltene Tyrving, Yggdrasil og Breidablikk uten å utrede de globale klimavirkningene. Oslo tingrett har gitt dem medhold, men staten anket dommen. Saken gikk i Borgarting lagmannsrett i august-september.

Rett24
hadde saken først.