Amerikanerne har satt i gang et storstilt program for biometrisk registrering av folk i Afghanistan og Irak.

I Irak er 2,2 millioner menneskers biometriske data scannet, i Afghanistan 1,5 millioner. Dvs. deres iris, fingeravtrykk og fotografi av ansiktet er scannet og lagret digitalt.

Det er særlig menn i kampdyktig alder som er interessant og her har man greide å registrere hver hver fjerde iraker og hver fjerde sjette afghaner mellom 15 og 64 år. Det er høye tall. Da har man nådd en masse hvor tallene får praktiske følger.

Med håndholdt utstyr kan tjenstemenn lokalt scanne og sjekke en person opp mot basen på flere hundre tusen navn, i løpet av sekunder.

I land der ID-papirer og offisielle registre er en vits, er dette viktige instrumenter. Biometri lyver ikke.

Spørsmålet man må stille seg er om disse metodene også vil bli anvendt i Vesten. Vestlige land blir stadig mer uoversiktlige pga folkevandringer. Papirer forfalskes. Svaret kunne også her være biometriske pass. De kan man ikke forfalske, dvs. da vil de bli avslørt ved første kontroll.

With little notice and only occasional complaints, the American military and local authorities have been engaged in an ambitious effort to record biometric identifying information on a remarkable number of people in Afghanistan and Iraq, particularly men of fighting age.

Information about more than 1.5 million Afghans has been put in databases operated by American, NATO and local forces. While that is one of every 20 Afghan residents, it is the equivalent of roughly one of every six males of fighting age, ages 15 to 64.

In Iraq, an even larger number of people, and a larger percentage of the population, have been registered. Data have been gathered on roughly 2.2 million Iraqis, or one in every 14 citizens — and the equivalent of one in four males of fighting age.

To get the information, soldiers and police officers take digital scans of eyes, photographs of the face, and fingerprints. In Iraq and Afghanistan, all detainees and prisoners must submit to such scrutiny. But so do local residents who apply for a government job, in particular those with the security forces and the police and at American installations.

Akkurat som droner og roboter ser ut til å revolusjonere krigføring, ser biometri ut til å kunne revolusjonere personkontroll.

Befolkningen opplever feks kontroll på flyplasser som en belastning. Samtidig er det store luker av ukjent terreng i hverdagen. Hvis befolkningen var scannet biometrisk ville mulighetene for sikker identifisering være langt høyere, dvs. man kunne forvente at folk ville være mindre tilbøyelige til å bli lovbrytere. Også på vanlig kriminalitet ville derfor biometri ha stor virkning. I en tidsalder med minkende budsjetter er det en fristende mulighet.

What is different from traditional fingerprinting is that the government can scan through millions of digital files in a matter of seconds, even at remote checkpoints, using hand-held devices distributed widely across the security forces.

New York Times stiller også spørsmålet om anvendelighet på hjemmebane og viser til politiske og juridiske skranker. Slike eksisterer ikke i land som Irak og Afghanistan. Men kan det ikke tenkes at erfaringene og suksessen vil virke overbevisende og overstyre innvendingene?

I land uten pålitelige offisielle registre kan biometriske ID-kort være et stort fremskritt med tanke på eiendomshandel og handel. Men noen frykter også misbruk i land med etniske og religiøse motsetninger: ville slike registre gjøre det mulig å «round up» en bestemt gruppe?

Selv om motforestillingene mot sivil bruk i USA er sterke, har forsvaret satset sterkt på biometri. Pentagon har satt av 3,5 milliard dollar til biometriske programmer for årene 2007-2015, viser tall fra Government Accountability Office.

Anvendelsen av biometri fikk sin praktiske betydning under angepet på Fallujah i Irak i mars 2004. De irakerne som avga biometriske data kunne bevege seg fritt ut og inn av byen. Flertallet vil da velge å la seg scanne og reduserer poolen av potensielle fiender.

Senere samme år kom en iraker seg inn i en militærbase i Mosul og drepte 22 amerikanere. Det utløste et krav om at alle irakere som arbeidet for amerikanerne måtte la seg scanne.

David Petraeus gjorde scanning til en sentral del av counterinsurgency-strategien: ved å scanne flest mulig hadde man en stor pool å sanke i hvis man fant et fingeravtrykk på en nedgravd bombe eller tilsvarende.

Bob Woodward skriver at USA utviklet et hemmelig våpen mot terroristene i Irak, som viste seg svært effektivt, men han kan ikke avsløre hva det var. Kanskje var det biometri-programmene.

Gen. David H. Petraeus, reviewing these efforts when he took command in Iraq in 2007, ordered a surge of biometric scans across the war zone to match the increase in American troops.

General Petraeus lauds the technology, not only for separating insurgents from the population in which they seek to hide, but also for cracking cells that build and plant roadside bombs, the greatest killer of American troops in Iraq and Afghanistan. Fingerprints and other forensic tidbits can be lifted from a defused bomb or from remnants after a blast, and compared with the biometric files on former detainees and suspected or known militants.

“This data is virtually irrefutable and generally is very helpful in identifying who was responsible for a particular device in a particular attack, enabling subsequent targeting,” said General Petraeus, who will soon retire as commander in Afghanistan to become director of central intelligence. “Based on our experience in Iraq, I pushed this hard here in Afghanistan, too, and the Afghan authorities have recognized the value and embraced the systems.”

Petraeus er ny CIA-sjef. Erfaringene fra slagmarken i Irak og Afghanistan kan overføres på problemene man står overfor hjemme. Summen av fordeler kan oppveie de politisk-borgerlige innvendingene.

To Track Militants, U.S. Has System That Never Forgets a Face

Les også

-
-
-
-
-
-