Nytt

Leder av Trykkefrihedsselskabet, Lars Hedegaard, sto for retten mandag tiltalt etter rasismeparagrafen. Bakgrunnen er et intervju Hedegaard ga hjemme på sitt kjøkken for ett år siden.

Samtalen foregikk på engelsk, og dreide inn på familievold og æresdrap. Hedegaard sa:

– Når en muslimsk mand voldtager en kvinde, er det hans ret at gøre det. Når svenske piger bliver voldtaget, massevoldtægt etc. etc., er der intet galt i det, set fra et islamistisk perspektiv. Dette er din ret. De voldtager deres egne børn. Det hører man hele tiden. Piger i muslimske familier bliver voldtaget af deres onkler, deres fætre eller deres far. Kvinder har ingen værdi, de er ikke mennesker. Deres funktioner er som livmoder – de bærer krigerens afkom og skaber nye krigere, men ellers … nuvel, de kan bruges til seksuelle formål, men ellers har de ingen værdi.

Intervjuet ble lagt ut på snaphanen.dk. Da innholdet ble kjent vakte det voldsomt oppstyr. Det var den direkte og generaliserende formen som man grep fatt i. Flere av Trykkefrihedsselskabets råd meldte seg ut, og det bidro til stiftelsen av en ny ytringsfrihetsorganisasjon, Fri Debat.

Hedegaard måtte selv beklage formen hans uttalelser hadde fått. Men var de straffbare? En ting er å si noe dumt, noe annet å bli stilt for retten.

Hedegaard hevdet i retten at han ikke visste at intervjuet ville bli offentliggjort. Det benektet både intervjueren, Asger Trier Engberg, og snaphanen. De sa avtalen var publisering, og det var heller ikke tatt høyde for gjennomsyn. Samtalen foregikk hjemme på Hedegaards kjøkken, og han glemte kanskje at det var et intervju.

Aktor mente uttalelsene kvalifiserer til straff etter rasismeparagrafen.

Hedegaard lurte i sin forklaring på om det var bare minoriteter som skulle beskyttes. Selv ble han stadig utsatt for hån og spott, men kunne ikke finne på å fly til politiet.

Hedegaard kan med god grunn vise til at islamister og imamer kommer med hårreisende uttalelser uten at det får den ringeste konsekvens.

Derfor virker rasismeparagrafen bare til fordel for den ene part.

Søren Langballe, medlem av Folketinget, ble dømt til 5000 kroner i bot, for å ha støttet Hedegaard. Han sa:

«Selvfølgelig skulle Lars Hedegaard ikke have sagt, at der er muslimske fædre, der voldtager deres døtre, når sandheden i stedet synes at være, at de nøjes med at slå døtrene ihjel (de såkaldte æresdrab) – og i øvrigt vender det blinde øje til onklers voldtægt.»

Trolig var det formen som brakte Hedegaard for retten. Den uformelle, alminnelige omgangstonen. Den likte man ikke om et så alvorlig tema. Ingenting tyder på at Hedegaard vil være like løs i snippen neste gang.

Men spørsmålet: er det rasisme å være upresis?

Forsvarere av ytringsfriheten kan vise til at Hedegaard dras for retten mens Hizb ut-Tahrir kan annonsere for et møte med oppfordring om å slå danske og norske soldater i hjel.

Dom i saken faller 31. januar.