Gjesteskribent

I november i år avholdt ICCA, Inter-parliamentary Coalition for Combating Antisemitism, sin andre årlige konferanse i Ottawa. Hundrevis av parlamentarikere fra over 40 land møttes for å snakke om hva som kan og må gjøres i kampen mot antisemittisme.
“We remain alarmed by ongoing state-sanctioned genocidal antisemitism and related extremist ideologies. If antisemitism is the most enduring of hatreds, and genocide is the most horrific of crimes, then the convergence of the genocidal intent embodied in antisemitic ideology is the most toxic of combinations.”
Hva er så antisemittisme i vår tid? Hvor går grensene for å hva som er antisemittisk og hva som ikke er det? Det å kritisere staten Israels politikk er ikke antisemittisk. Men hva er?

Europa har opplevd en betydelig økning av antisemittiske episoder de siste to tiårene, og man så nødvendigheten av å utarbeide veiledende kriterier for hva som kan klassifiseres som antisemittisme. Derfor kom ”Working Definition of Antisemitism” i 2005, utarbeidet av EUMC, European Monitoring Centre on Racism and Xenofobia, opprettet i 1998 og fikk sitt sete i Wien.
I 2007 ble EUMC omdannet til FRA, EU’s Fundamental Rights Agency.
FRA’s mandat er å kartlegge, undersøke og være tilgjengelig med ekspertise til de forskjellige EU organisasjonene og de 25 (27) medlemslandene om utviklinger og trender i Europa når det gjelder rasisme, fremmedhat og diskriminering. Det handler om utsatte gruppers rettigheter; barns rettigheter, homofiles rettigheter, retten til utdannelse og verdighet. Det handler om forholdene for flyktninger i Europa, asylsøkere og immigranter. Det handler om diskriminering som går på religion, seksuell holdning og rasisme. Og det handler mye om Europas minoriteter, som jøder, muslimer og romfolket, for å nevne noen.
I 2004 kom den første tilstandsrapporten om utslag av antisemittisme i EU-landene i årene 2002-2003. Den viste en stigning av antisemittiske hendelser i Belgia, Frankrike, Tyskland, Nederland og Storbrittania.

I ”Working Definition” heter det:
”Hensikten med dette dokumentet er å være en praktisk veileder når man skal identifisere hendelser, samle data og støtte iverksettelse og håndhevelse av lovverket som omhandler antisemittisme.
Antisemittisme er en viss oppfattelse av jøder uttrykt som hat mot jøder. Retoriske og fysiske utslag av antisemittisme blir rettet mot jøder eller ikke jøder og deres eiendom, mot jødiske menighetsinstitusjoner og religiøse fasiliteter. I tillegg kan slike utsalg også rettes mot Israel som oppfattes som et jødisk kollektiv. Antisemittismen beskylder ofte jøder for konspirasjoner som vil skade menneskeheten, og brukes ofte for å gi jødene skylden når ”alt går galt”.
Antisemittisme blir uttrykt i tale, i skrift, i visuelle former og handlinger, og den benytter seg av lumske stereotyper og negative karaktertrekk.
Samtidens eksempler på antisemittisme i det offentlige rom, i media, på skoler, på arbeidsplassen og i den religiøse sfæren, kan inkludere, men uten å være begrenset til, følgende:

Å oppfordre til, bistå med, eller rettferdiggjøre drap på, eller skade jøder på basis av en radikal ideologi eller ekstremt religiøst syn.
Å komme med ondskapsfulle, umenneskelige, demoniserende eller stereotype påstander om jøder som sådanne, eller makten til jødene som kollektiv, som for eksempel, men ikke bare, myten om en jødisk verdenskonspirasjon, eller at jødene kontrollerer media, økonomien regjeringen eller andre samfunnsinstitusjoner.
Å fordømme jødene som folk for å være ansvarlige for en reell eller innbilt forseelse som en enslig jøde eller en jødisk gruppe har begått, eller til og med noe som ikke-jøder har gjort.
Å benekte faktumet av, omfanget av, mekanismene (som f.eks. gasskamrene), eller intensjonen om folkemordet på det jødiske folket som nazi-Tyskland og deres medhjelpere stod for under 2. Verdenskrig (Holocaust).
Å beskylde jødene som et folk, eller Israel som stat, for å ha fabrikert Holocaust, eller for å overdrive Holocaust.
Å beskylde jødiske borgere for å være mer lojal til Israel, eller til antatte jødiske prioriteringer verden over, enn overfor sine egne lands interesser.
Eksempler på hvilke måter antisemittismen kan manifestere seg selv på i forhold til Israel, den generelle konteksten tatt i betraktning, kan være:
Å fornekte det jødiske folket selvbestemmelsesrett, som ved å hevde at eksistensen av staten Israel er et eksempel på rasisme.
Ved å anvende dobbelmoral når man krever at Israel skal oppføre seg etter andre krav og forventninger enn andre demokratiske nasjoner.
Å bruke symboler og bilder assosiert med klassisk antisemittisme (som at jødene drepte Jesus, eller ritualmord) for å karakterisere Israel eller israelere.
Å sammenligne Israels politikk av i dag med nazistenes politikk.
Å holde jøder kollektivt ansvarlig for staten Israels handlinger.

Kritikk av Israel som ligner den type kritikk andre land blir utsatt for er ikke antisemittisme.
Antisemittiske handlinger er kriminelle når de juridisk blir definert som sådanne (som benektelse av Holocaust eller distribusjon av antisemittisk materiale i noen land).
Kriminelle handlinger er antisemittiske når angrepsmålet, enten det nå er personer eller eiendom – som bygninger, skoler, bedehus eller gravlunder – blir valgt ut fordi de er, eller blir oppfattet som jødiske.
Antisemittisk diskriminering er å nekte jøder muligheter og tjenester som er tilgjengelige for andre, noe som også er ulovlig i mange land.”

Working Definition ble ratifisert i Ottawa nå i november, som praktisk veileder i kampen mot antisemittisme. Når det gjelder antisemittisme i forhold til Israel ble følgende understreket:
”Let it be clear: Criticism of Israel is not antisemitic, and saying so is wrong. But singling Israel out for selective condemnation and opprobrium – let alone denying its right to exist or seeking its destruction – is discriminatory and hateful, and not saying so is dishonest.”
Den italienske parlamentarikeren, Dr. Fiamma Nirenstein, som også er medlem av styringskomitteen, ledet en av panelene under konferansen, nemlig ”Gammel og ny antisemittisme”.
Nirenstein skriver på hjemmesiden sin følgende:
”Mange av ekspertene fokuserte på islamismen (beskrevet som “radikal islam”, “politisk islam”, “islamofascisme”, etc.) og den dominante rolle i den nye antisemittismen. Både Wahhabi (sunni) islamismen og dens finansiering av sterkt antisemittiske madras’er og ekstreme organisasjoner og den iranske shia-islamismen som med sitt antisemittiske holocaustbenektende atomvåpensøkende regime, er hovedkilder til jødehat i dag. Begge retninger ser på jøder, Amerika og Vesten som fiender som må overvinnes.
Det var enighet om at “det som starter med jødene, ender ikke med jødene” og at det å bekjempe antisemittismen vil gi verdifull kunnskap i å bekjempe andre former for hat. Dr. Berthe Kayitesi, som overlevde folkemordet i Rwanda, snakket om hvordan kunnskapen om antisemittisme og Holocaust ikke hadde forhindret folkemordet, men likevel hadde hjulpet de overlevende til å holde ut etter tragedien og til å forstå hva som hadde skjedd med dem.”
Tatt i betraktning vår egen historie og kunnskap om hva jødehat kan føre til, og at vi vet at antisemittisme fra islamittisk hold er mer dominerende enn noen annen form for antisemittisme i dag, er ikke tiden nå inne for å ta et oppgjør med den islamittiske antisemittismen?
Er ikke tiden inne til å ta i et oppgjør med islamismens syn på andre religioner i det hele tatt? Islamismens tilhengere har tydeligvis problemer med å akseptere eksistensen av alt annet enn sin egen fundamentalistiske, ekstreme utgave av Islam. Å være kristen, bahai eller jøde blant islamitter er i Irak, Pakistan og Afghanistan er i dag livsfarlig.

”Working Definition”, 2005:
HYPERLINK «http://fra.europa.eu/fraWebsite/material/pub/AS/AS-WorkingDefinition-draft.pdf» http://fra.europa.eu/fraWebsite/material/pub/AS/AS-WorkingDefinition-draft.pdf

mer om FRA, Fundamental Rights Agency:
HYPERLINK «http://fra.europa.eu/fraWebsite/research/publications/publications_per_year/previous_publications/pub_cr_antisemitism02-03_en.htm» http://fra.europa.eu/fraWebsite/research/publications/publications_per_year/previous_publications/pub_cr_antisemitism02-03_en.htm

The Ottawa Protocol on Combating Antisemitism:
HYPERLINK «http://www.antisem.org/archive/ottawa-protocol-on-combating-antisemitism/» http://www.antisem.org/archive/ottawa-protocol-on-combating-antisemitism/

Dr. Fiamma Nirenstein: HYPERLINK «http://fiammanirenstein.com/articoli.asp?Categoria=11&Id=2462» http://fiammanirenstein.com/articoli.asp?Categoria=11&Id=2462