Hans Rustad Nu vender han sin dumpe vrede avmægtig mot sit eget digt, og jeg, som usét er tilstede, vil tro, han sier noe sligt: «Er denne dype pinen krævet? Hvert vers jeg lager, gjør sig tungt og ubekvemt, fra punkt til punkt, som om det hater at bli skrevet! Vil noen maale al min møie, saa […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.
