Feature

President Mahmoud Ahmadinejads Libanon-besøk er ikke bare en folkefest, slik NRKs Sidsel Wold, formulerte det, det er også seierherrens triumf: Iran gjennom stedfortrederen Hizbollah har tvunget resten av Libanon til underkastelse. Det er en underkastelse som også er en ydmykelse, i tråd med Midtøstens politiske herskerkultur. Det holder ikke at motparten beseires.

Wold refererte til at 14. mars-bevegelsen hadde protestert mot besøket, fordi Libanon benyttes som en politisk brikke. Men dette er en beskjeden protest i forhold til den underkastelsen som har skjedd: Hizbollah dikterer, de andre adlyder.

Sterkest ble dette demonstrert da Saad Harari måtte dra til Damaskus og kysse hånden som etter all sannsynlighet ga ordre om å drepe hans far, Rafik Hariri. Denne totale knusingen av det demokratiske Libanon er nesten ikke omtalt i norske medier. Nederlaget omfatter også sunniene, som Saad-familien tilhører.

Men triumfen har sin pris: Motstanden mot Irans ambisjoner vokser blant sunni-regimer. Sannsynligheten for at de lar israelske fly passere i deres luftrom for å bombe Iran, vokser.

Bildet:
Nasjonalforsmalingens president, Nabih Berri (tidligere leder av shia-muslimske Amal-militsen), Ahmadinejad, Libanons president Michel Suleiman, og statsminister Saad Hariri.