Kommentar

Ved å tildele Nobels fredpris til den kinesiske regimekritikeren og menneskerettighetsforkjemperen Liu Xiaobo, har Nobelkomiteen gjort et modig og godt valg. Kina har i løpet av noen tiår tatt steget opp til økonomisk supermaktstatus, en suksess som ikke har bidratt til nevneverdig forbedring i landets menneskerettighetssituasjon, og som delvis har kunnet skje nettopp på grunn av at man kutter hjørner som de fleste siviliserte land avstår fra. Ved å fortelle Kina på denne måten at man forventer høyere standard på dette området av et land som igjen er i verdens førstedivisjon, gjør komiteen en godt valg. Og tatt i betraktning at Kina fra tid til annen praktiserer et nokså klossete diplomati hvor man ikke går av veien for trusler, og tiden forut for denne tildelingen er intet unntak, er det også et modig valg.