Kriminelle gjenger florerer, og krav om internasjonal sikkerhetshjelp tiltar i styrke. Men ingen vil lede an en kamp mot godt bevæpnede kriminelle i Haiti.
I lang tid har FNs generalsekretær António Guterres ønsket at en internasjonal sikkerhetsstyrke skal gå inn i Haiti for å sette en stopper for kriminelle gjenger, som nærmest har fritt leide i enkelte områder. Mange er enige om at noe slikt er nødvendig, men ingen ser ut til å lede an.
– Det er tungtveiende grunner til å sende en internasjonal styrke til Haiti, men det kan være et svært risikofylt oppdrag. Gjengene er godt bevæpnet, og det er ingen åpenbar exitstrategi, sier analytiker Richard Gowan i organisasjonen Den internasjonale krisegruppen.
Rivaliserende gjenger har tatt kontroll over det meste av hovedstaden Port-au-Prince. Det skjedde etter at Haiti, den fattigste nasjonen i Amerika, ble rammet av en politisk og økonomisk krise etter attentatet på president Jovenel Moïse i juli 2021.
Siden oktober 2022 har Guterres bedt verdens land komme Haiti til unnsetning med en internasjonal styrke for å hjelpe politiet. I juli godtok Sikkerhetsrådet en resolusjon som maner til et internasjonalt krafttak for Haiti. Det inkluderer «utplassering av en spesialisert styrke», men resolusjonen var ikke mer spesifikk enn som så.
Mens land som Kenya og Jamaica har sagt at de vurderer å bemanne et slikt oppdrag, er det ingen som tar lederrollen.
USA, som har brent seg i Haiti før, sier de ikke er interessert i å sette amerikanske liv i fare. Før helgen besluttet de å sende hjem alle ansatte som ikke driver nødhjelpsarbeid. Begrunnelsen var fare for kidnapping og kriminalitet.
Også Canada melder pass, selv om de tidligere antydet å gå i bresjen. Det samme gjelder Brasil.
– Vi fortsetter å jobbe med partnerland for å finne en ledernasjon for en politidreven, multinasjonal styrke. Det er høyst nødvendig, sier talsperson Matt Miller i det amerikanske utenriksdepartementet.
Den canadiske professoren i forsvarsstudier, Walter Dorn, sier det hadde vært mulig å slå ned på gjengene, men at det krever mye.
– Urban krigføring er svært vanskelig. Faren for å drepe uskyldige sivile er stor, sier han.
Han anslår at minst 7000 soldater og vel så mange politifolk trengs for å få overtaket på gjengene. Det er omtrent like mange som var utplassert i Haiti ved FNs forrige fredsbevarende oppdrag i øynasjonen mellom 2004 og 2017.
FNs Haiti-utsending William O’Neill har imidlertid sagt at mellom 1000 og 2000 soldater er tilstrekkelig.
Vesentlige brikker i et eventuelt oppdrag må imidlertid falle på plass. For eksempel et tydelig mandat og en plan for hvordan de skal forholde seg til myndighetene. Landet har nemlig ikke avholdt valg siden 2016, og det er spørsmål rundt legitimiteten til statsminister Ariel Henry, som ble utnevnt kun få dager før attentatet på president Jovenel Moïse i juli 2021.
Landets opposisjon hevder at en internasjonal styrke i Haiti vil være en legitimering av makthaver Henry.
Mange innbyggere i Haiti har et bittert forhold til tidligere militær innblanding. Under forrige fredsbevarende FN-oppdrag, som varte fra 2004 til 2017, døde 10.000 mennesker av kolera, en sykdom som kom fra nepalske soldater.
En ikke navngitt FN-kilde sier til nyhetsbyrået AFP at det er usannsynlig med en tradisjonell fredsbevarende operasjon.
– Hvis det ender opp med å bli en FN-styrke, vil det være en politistyrke, og det kommer ikke til å se ut som noe vi har i boken i dag, sier vedkommende.
– Det er fortsatt noe håp om at medlemsland kommer til å ta en beslutning om en ikke-FN-styrke, som fortsatt er det foretrukne valget, sier FN-kilden.
En operasjon vil uansett trenge grønt lys fra Sikkerhetsrådet, hvor Kina forblir skeptisk. De er mer interessert i å snakke om den ulovlige våpenhandelen som foregår mellom Florida og Haiti.
– Jeg tror Kina er ganske fornøyd med å se at USA sliter med et problem på sin egen dørmatte i FN, sier Gowan i Den internasjonale krisegruppen.
Men hvis det faktisk blir aktuelt for Sikkerhetsrådet å stemme over en sikkerhetsstyrke til Haiti, tror han ikke at Kina kommer til å sette ned foten.
Kjøp Jean Raspails roman «De helliges leir» her! Du kan også kjøpe den som e-bok her.
