Kommentar

Den egyptiske journalisten Issandr El Amrani har rett i én ting: striden om Ground Zero-moskeen er USAs karikaturstrid. USA, spesielt det liberale USA, hadde håpet å unngå en opprivende kulturstrid i forhold til islam, forståelig nok, fordi det gjør krigen mot terror så mye vanskeligere. Men hendelser har det med å inntreffe uanmeldt.

I dette tilfelle representert ved et entreprenørselskap, SoHo Properties, ledet av Sharif El-Gamal og imam Rauf og hans Cordoba Initiative. De sikret seg den nedlagte manufakturfabrikken og vil bygge et 600 millioner kroner islamsk kultursenter, etter mønster av YMCA og jødiske kultursentre.

Akkurat som karikaturstriden har saken alle ingredienser til å vokse ut av alle proporsjoner: til å bli en global sak som berører forholdene mellom amerikanere, mellom muslimer og amerikanere, og mellom muslimer. Den lar seg ikke stoppe eller begrense fordi den knytter seg opp til hovedtemaet, representert ved 9/11.

Dette gjorde initiativtakerne helt bevisst og med gode forsett, sier de. Men akkurat som Jyllands-Postens redaksjon, uten sammenligning for øvrig – de kan ikke ha drømt om konsekvensene. Vi står trolig bare ved begynnelsen av striden.

Spørsmålet om finansiering er ikke besvart. Imam Rauf er for tiden på en outreach-tur i Midtøsten, betalt av State Department, til 16.000 $. Rauf har gjort seg inkommunikabel, og State Department er også taus. Det er dårlige tegn. Obamas uttalelser var ikke heldige.

Det er allerede full krig mellom liberale: En av dem som overraskende støtter moskeen/senteret er Christopher Hitchens. Av prinsipielle grunner. Det lyder en smule inkonsistent. Det er mindre overraskende at liberalere som Peter Beinart, for ikke å snakke om Maureen Dowd, er for.

Men de må kjøre på det prinsipielle, det som sier at du skal ofre noen av dine følelser hvis det tjener en høyere sak. Men er de så sikre i troen, lyder det overbevisende? Dowd hudfletter Obama for vakling.

But Obama presents himself as a paragon of high principle. So when he flops around on things like “don’t ask, don’t tell” or shrinks back from one of his deepest beliefs about the freedom of religion anywhere and everywhere in America, it’s not pretty. Even worse, this is the man who staked his historical reputation on a new and friendlier engagement with the Muslim world. The man who extended his hand to Tehran has withdrawn his hand from Park Place.

Freedom of religion anywhere and everywhere in America? Rett til å bygge og praktisere hvor som helst? Her er det noe som skurrer. Hvilken frihet er ubeskåret? Lyder ikke dette litt for frikostig og spandabelt?

Skillelinjene går innad i redaksjonene:

Roger Cohen i Washington Post er på samme prinsipielle linje. Men ikke Charles Krauthammer, og Cohen kritiserer sin kollega.

Her kommer vi til et viktig poeng: jøder kan historie, kan sorg, kan det å minnes. De vet hva blodstenkt mark er. Krauthammer mobiliserer denne innsikt med full styrke, og de «prinspielle»standpunkter blekner.

A place is made sacred by a widespread belief that it was visited by the miraculous or the transcendent (Lourdes, the Temple Mount), by the presence there once of great nobility and sacrifice (Gettysburg), or by the blood of martyrs and the indescribable suffering of the innocent (Auschwitz).

When we speak of Ground Zero as hallowed ground, what we mean is that it belongs to those who suffered and died there — and that such ownership obliges us, the living, to preserve the dignity and memory of the place, never allowing it to be forgotten, trivialized or misappropriated.

That’s why Disney’s 1993 proposal to build an American history theme park near Manassas Battlefield was defeated by a broad coalition that feared vulgarization of the Civil War (and that was wiser than me; at the time I obtusely saw little harm in the venture). It’s why the commercial viewing tower built right on the border of Gettysburg was taken down by the Park Service. It’s why, while no one objects to Japanese cultural centers, the idea of putting one up at Pearl Harbor would be offensive.

And why Pope John Paul II ordered the Carmelite nuns to leave the convent they had established at Auschwitz. He was in no way devaluing their heartfelt mission to pray for the souls of the dead. He was teaching them a lesson in respect: This is not your place; it belongs to others. However pure your voice, better to let silence reign.

Even New York Mayor Michael Bloomberg, who denounced opponents of the proposed 15-story mosque and Islamic center near Ground Zero as tramplers on religious freedom, asked the mosque organizers «to show some special sensitivity to the situation.» Yet, as columnist Rich Lowry pointedly noted, the government has no business telling churches how to conduct their business, shape their message or show «special sensitivity» to anyone about anything. Bloomberg was thereby inadvertently conceding the claim of those he excoriates for opposing the mosque, namely that Ground Zero is indeed unlike any other place and therefore unique criteria govern what can be done there.

Bloomberg’s implication is clear: If the proposed mosque were controlled by «insensitive» Islamist radicals either excusing or celebrating 9/11, he would not support its construction.

But then, why not? By the mayor’s own expansive view of religious freedom, by what right do we dictate the message of any mosque? Moreover, as a practical matter, there’s no guarantee that this couldn’t happen in the future. Religious institutions in this country are autonomous. Who is to say that the mosque won’t one day hire an Anwar al-Aulaqi — spiritual mentor to the Fort Hood shooter and the Christmas Day bomber, and onetime imam at the Virginia mosque attended by two of the 9/11 terrorists?

An Aulaqi preaching in Virginia is a security problem. An Aulaqi preaching at Ground Zero is a sacrilege. Or would the mayor then step in — violating the same First Amendment he grandiosely pretends to protect from mosque opponents — and exercise a veto over the mosque’s clergy?

Location matters. Especially this location. Ground Zero is the site of the greatest mass murder in American history — perpetrated by Muslims of a particular Islamist orthodoxy in whose cause they died and in whose name they killed.

Of course that strain represents only a minority of Muslims. Islam is no more intrinsically Islamist than present-day Germany is Nazi — yet despite contemporary Germany’s innocence, no German of goodwill would even think of proposing a German cultural center at, say, Treblinka.

Which makes you wonder about the goodwill behind Imam Feisal Abdul Rauf’s proposal. This is a man who has called U.S. policy «an accessory to the crime» of 9/11 and, when recently asked whether Hamas is a terrorist organization, replied, «I’m not a politician. . . . The issue of terrorism is a very complex question.»

America is a free country where you can build whatever you want — but not anywhere. That’s why we have zoning laws. No liquor store near a school, no strip malls where they offend local sensibilities, and, if your house doesn’t meet community architectural codes, you cannot build at all.

These restrictions are for reasons of aesthetics. Others are for more profound reasons of common decency and respect for the sacred. No commercial tower over Gettysburg, no convent at Auschwitz — and no mosque at Ground Zero.

Build it anywhere but there.

Flaggsak out of the blue

Republikanerne og høyresiden hadde ingen flaggsak foran valget, annet enn misnøye og frustrasjon. Det var deres president som startet de to krigene USA er involvert i.

Nå har de fått én, og de kommer til å utnytte den til siste trevl. Liberale som Dowd kan klage over populisme så mye de vil. De legger selv til rette for utnyttelse av det patriotiske kortet. Men de klarer ikke se sin egen rolle.

Ni år etter 9/11 er ingenting som før.

Den klassiske liberale positur er den Dowd inntar, og den deles av en samlet norsk presse:

Some critics have said the ultimate victory for Osama and the 9/11 hijackers would be to allow a mosque to be built near ground zero.

Actually, the ultimate victory for Osama and the 9/11 hijackers is the moral timidity that would ban a mosque from that neighborhood.

Our enemies struck at our heart, but did they also warp our identity?

Men dette er forsøk på å heise seg selv opp etter håret. Ni år senere vet vi for mye om radikal islam, islamisering og de flytende grensene mellom moderate og radikale.

Dowds rekkefølge er feil. Det første premisset er at enhver nasjon som befinner seg i krig, og lar sine nasjonale symboler bli krenket på denne måten, viser svakhet. Liberale som Dowd må gjerne kalle det styrke, men det er en toleranse som ikke er av denne verden. Det er en liberalitet som ikke er kosher, som ikke vil slåss for seg selv og sine egne.

Den store feilen med disse klassiske liberalere er at de alltid vil slåss for andre, på «vår» bekostning. Akkurat det går ikke etter 9/11. De gjør opp regning uten vert. Folket nekter å betale. Meningsmålingene er helt klare. Amerikanerne har en gut reaction.

Derfor er fall out fra Ground Zero helt uforutsigbar. Man kan bare tenke seg hva som ville skjedd om Times Square-bomberen hadde slått til nå.

Our Mosque Madness

On Cordoba House
By Issandr El Amrani

Mosque Plan Clears Hurdle in New York