Nytt

David Cameron tar mål av seg til å vinne neste valg, og vil fremstå som moderne. Men han tør ikke ta i de følsomme temaene «innvandring og muslimer» til tross for at Labour har lekket til BNP og de konservative lekker til United Kingdom Independent Party, UKIP. Cameron «safer» og gjør «moderne» til et spørsmål om å kjøre frem minoriteter, dvs. muslimske representanter.

På vårkonferansen til de konservative kjørte Cameron den gamle leksa om at muslimene er blitt dårlig behandlet og trenger en «plass i solen», dvs. de fortjener posisjoner, og det skal de konservative hjelpe dem med.

Men Cameron fortier fullstendig rapporter om at politisk islam har infiltrert Labour, universiteter, og kommunestyrer.

– In his Spring conference speech last Sunday, Cameron failed to mention uncontrolled immigration even though the island nation (smaller then the state of Oregon) is on track to hit 70 million by 2030.

-There was no mention of the damage done to society by political correctness.

– No mention of the European Union, which makes 75-80 percent of laws enacted in Britain.

– And the «bold» and «radical» Cameron did not address the issue of political Islam in Britain – an issue that is hardly out of the news these days.

Regjeringens egen miljøvernminister Jack Fitzpatrick gikk ut og advarte mot Islamic Forum of Europe, en islamist-organisasjon som har infiltrert Labour og særlig kommuneadministrasjonen i Tower Hamlets i Øst-London.

Mennesker i posisjoner avfeier jihadister som marginale fenomen, eller skrullinger. De tilsynelatende ikke-voldelige islamsitene som velger å jobbe innenfor systemet, overser de.

Cameron og toryene har fått valgkamptema servert på et fat: avsløringene av Labours politiske målsetninger med masseinvandringen – at man ønsket å forandre velgermassen, var en gavepakke. Men Cameron har valgt ikke å bruke den. Han har heller gått den motsatte vei: et moderne Storbritannia åpner dørene for minoritetsrepresentanter. Men hvordan kan man gjøre det uten å ta opp spørsmålet om hva de står for?

Det samme skjer i Storbritannia som mange andre steder: myndighetene velger seg samarbeidspartnere som viser seg å ha tilknytning til personer eller miljøer som er anti-demokratiske.

In private, Cameron’s assessment has a different accent. He credits the party’s Conservative Muslim Forum for aiding the process of modernization. The CMF, he told an audience at the organization’s 2009 Eid celebration [«>video], «has done great things for the Conservative party, helping us to reach out to people who had not been interested in the Conservative party before.» The CMF has been instrumental in its «opening up.»

For Cameron, as for the Left, Muslims in particular have been unfairly disadvantaged by Britain. An integrated society has to have more Muslims who are prominent in business, in the armed forces, [«>video] «and, of course, more Muslims in our parliament […] British Muslim all across government, in positions of leadership and authority.»

There is nothing wrong with having more Muslims in parliament, but the kind of social engineering articulated by Cameron, and the implicit idea that Muslims have been oppressed, rather than welcomed, by the nation, is precisely what made Labour so vulnerable to infiltration by Islamists. Will this new Leftwing «progressive Conservative» party prove any more resilient, or any more able to tell the moderate and reformist from the «radical» Muslim?

Until late 2008, the CMF linked its website to Ta-Ha publishing, the latter of which has published two books by former IFE president Muhammad Abdul Bari. Even if there are no IFE members in the Conservative party, ideas matter. Political correctness and political multiculturalism are gifts to the extremists, as Britain – excluding the majority of MPs – has learned to its cost. Ordinary British Muslims are the first victims of the extremists, as the Channel 4 Dispatches

ARVE Error: Wrapper ID could not be build, please report this bug.

program on IFE infiltration showed: One woman, who had set up a Muslim dating agency, was threatened, as were Bengali Muslims for celebrating a cultural festival with music, dance, and the free mixing of men and women.

Cameron snakker om at det muslimske samfunn trenger rollemodeller, og nevner flere eksempler på vellykkede utenomeuropeere. Det er viktig ikke å støte fra seg hele kommuniteten, når kritikken gjelder marginaler, enten det er BNP eller Hizb ut-Tahrir.

Muslimene må ønskes velkommen og løftes frem. Hvis de åpner døren og ser en «flokk hvite, kristne ansikter», kommer de til å rygge tilbake, sier Cameron. Han bruker faktisk uttrykket «white, christian faces».

Kritikere fester seg ved at Storbritannia i alt for mange år har vært slepphendt med asyl, også for ekstremister som forfølges på hjemmebane. Dette kalles «entryism», og fra å være slepphendt med asyl, har myndighetene og samfunnet vært slepphendt med å la antidemokratiske krefter få innpass i styre og stell.

«Entryism» runs deep. Fitzpatrick’s revelations follow a recent report by the Tel-Aviv-based Intelligence and Terrorism Information Center, which found that «[f]or more than a decade, Britain (especially London) has been a focus for Hamas’ political, propaganda and even legal activities in Europe.» Islamist «entryists» are known to have penetrated into Ken Livingstone’s mayoral office (with the aim of advancing Hamas’s agenda), and into the Foreign and Commonwealth Office, among others.

The three major political parties all seems to have embraced Islamists, as have some of the smaller parties.

The Labour government has given the impression of almost being in league with the extremists — financing dubious organizations in order to prevent extremism, and employing radicals as advisers.

Det har vært mange TV-dokumentarer og avisartikler som dokumenterer at myndighetene samarbeider med eller finansierer ekstremisme, men lite eller ingenting skjer.

Den underlige situasjon oppstår at konservative som tradisjonelt skulle forsvare og bevare, kaster seg på den samme moderniseringsvogna som sosialdemokratene.

Samme tendens er synlig i Høyre. Tidligere byrådsleder i Oslo Erling Lae var gjest i Søndagsavisen til NRK P2 og lød som en fortørnet Frogner-frue: Anstendighet dikterer at man slutter å mobbe muslimene. Lae var opprørt over «tonen». Hvis man fortsetter å mobbe muslimene slik man nå gjør, vil de reagere med å stenge seg inne og bli så segregerte og religiøse som kritikerne beskylder dem for. Det er således selvoppfyllende profetier de serverer.

Dette er et gjennomgangstema over hele Europa: både muslimske representanter og deres innfødte støttespillere gjentar at de blir dårlig behandlet, og nå må trakasseringen ta slutt.

Det spesielle er at det er ledende politikere i konservative partier som fremfører en slik indignasjon, som er ment å stoppe munnen på kritikere. Motdebattant Per Willy Amundsen hadde ikke noe han skulle ha sagt. Han var moralsk diskreditert før han åpnet munnen.

Camerons linje betyr dermed at det ikke blir noe linjeskift i forhold til Labour, selv om innvandring og islam er de to hovedtemaene som engasjerer velgerne mest.

Da vil lekkasjen til dissenter-partiene, UKIP og BNP fortsette, med erodering av de etablerte partiene som følge.

UK: Politicians (Even Conservatives) Embrace Islamists