Nytt

Flere interessante trekk i forholdet mellom Storbritannia under Cameron og partnerne på kontinentet, særlig Tyskland og Frankrike.

Cameron har sluppet Dansk Folkeparti og Sannfinnene inn i sin partigruppe i Europaparlamentet. Toryene brøt ut av den konservative mainstreamblokken, EPP and ED, og dannet sin egen European Conservative and Reformists, ECR. Grunnen føderalisme; at sosialdemokrater og kristeligdemokrater ønsker et føderalt Europa. Det har ikke Cameron mandat til. Tvertimot. EU-skepsisen er voksende i Storbritannia, men ikke bare der, også i Frankrike slo den igjennom ved siste valg.

Men dette kan ikke sentrumsblokken innrømme. I stedet setter den Cameron i den moralske skammekroken. Guardian bidrar til uthengningen ved å hente ut og spisse storier om f.eks. Morten Messerschmidt som gjør at han fremstår som en person man bør unngå. Det er karakterdrap i en blanding av det verste fra amerikansk valgkamp og sovjetisk propaganda.

Man ville ikke diskutere politikk. Hva som har endret seg.

Toryenes parlamentariske leder i Brussel, har ingen problemer med å forklare hvorfor:

Tory MEPs were said to have been influenced by Syed Kamall, their leader in the European parliament, who is Muslim.

The FT reported Kamall as saying: «The Danish People’s party is on a political journey. It now has a policy of controlled immigration and disagrees with those on the left who would allow uncontrolled immigration and benefit tourism.There is a clear distinction that the left-wing media often fails to make between a party that wants to control immigration and one that seeks to demonise immigrants. The DPP is the former.»

Juncker

Sentrum-høyre har ikke til hensikt å forandre kurs etter EU-valget. Fordypning av unionen fortsetter ufortrødent. Luxembourgs Jean-Claude Juncker er kristeligdemokratenes kandidat til leder av EU-kommisjonen. Men han er føderalist, og helt uantakelig for Cameron. Cameron har truet med å fremskynde folkeavstemningen om EU hvis han blir valgt.

Det er kommet inn en bitterhet i debatten som vitner om at man er på forskjellige spor. Cameron ønsker å gjøre noe med masseinnvandringen. For de etablerte på kontinentet er dette høyrepopulisme. De vil ikke diskutere en kursomlegging.

Hvor bitter tonen er blitt gir den tidligere franske statsminister Michel Rocard en pekepinn om i en artikkel i Le Monde som Guardian gjengir.

A French message to Britain: get out of Europe before you wreck it
The European Union is on its knees but you, the British, want to block even small steps to democratic legitimacy

Rocard anklager Storbritannia for kun å ha høstet fordeler og for å ha blokkert alle forsøk på et integrert Europa. Selv Maastricht-traktaten får Storbritannia skylden for å ha ødelagt. Nå vil Cameron hindre en demokratisering – Rocard sikter til at parlamentet for første gang skal velge EU-kommisjonens president direkte.

Det er et hav av forskjell i politisk kultur. Det er rett og slett en annen måte å drive politikk på i Frankrike og Tyskland. Også kristeligdemokratene er sure på Cameron. Men de styrer sammen med sosialdemokratene. Hva slags politisk kultur blir det når partiene blir så like?

På kontinentet forstår man ikke den politiske debatten over Kanalen.

Rocard sier «good riddance» – se å komme dere ut. Men et EU uten Storbritannia vil bli et enda kjedeligere sted. Det er nok å tenke på ansiktene – Barroso, Rompuy, Juncker, Merkel, Hollande.

Har de tenkt å styre uten folket?

 

http://www.theguardian.com/politics/2014/jun/05/david-cameron-under-fire-as-dpp-and-true-finns-enter-ecr-group

 

http://www.theguardian.com/commentisfree/2014/jun/06/french-message-britain-get-out-european-union