Statsminister Jens Stoltenberg spurte seerne til råds om hva Norge skal leve av når oljen en dag tar slutt. Det begynner å demre for myndighetene at vi er «i beit», at ting ikke kan fortsette som før. Hvordan oppnå verdiskapning? Sykepleiere spurter ikke opp av borehullene, sa Stoltenberg en gang. Det gjør heller ikke kreativitet.

Han kunne kastet blikket på Israel. Et område på størrelse med Oppland fylke som er en teknologisk stormakt. I norske medier kvernes det på at Israel har verdens fjerde sterkeste hær. Som den bruker brutalt.

Er det noe å lære av Israel, fy-fy-staten, som man ikke kan si rett ut hva man tenker om?

Les David Brooks’ kommentar The Tel Aviv Cluster og spør deg selv: Kunne Sidsel Wold holdt et slikt innslag?

Gjennom NRK får vi bildet av et land som blir mer og mer isolert, som sliter. Israelerne har malt seg inn i et hjørne, skal vi tro NRK og flertallet av norske journalister. Ifølge Kåre Willoch går landet mot en katastrofe hvis det ikke tar til vettet, dvs. hører på Willoch.

Stemmer dette?

Maya

Måten undertegnede oppdaget at det fantes en annen virkelighet enn den norske medier beskrev, var møtet med journalister som David Brooks: åpne, fordomsfrie, kunnskapsrike, uanstrengte. Det er i det hele tatt vanskelig å forstå at norske medier kan holde på som de gjør når en ser hva som står i utenlandske. Kan det være norske medier som holder på å snø inne?

Brooks tar for seg den økonomiske utviklingen i Israel. Jeg var klar over at de er langt fremme på IT-siden. Men det Brooks beskriver, er en høyteknologisk kjempe.

Israel tiltrekker like mye investorkapital som Tyskland og Frankrike til sammen.

Ta en pause. La det synke inn. Det bør gi noen refleksjoner:

Tel Aviv has become one of the world’s foremost entrepreneurial hot spots. Israel has more high-tech start-ups per capita than any other nation on earth, by far. It leads the world in civilian research-and-development spending per capita. It ranks second behind the U.S. in the number of companies listed on the Nasdaq. Israel, with seven million people, attracts as much venture capital as France and Germany combined.

As Dan Senor and Saul Singer write in «Start-Up Nation: The Story of Israel’s Economic Miracle,» Israel now has a classic innovation cluster, a place where tech obsessives work in close proximity and feed off each other’s ideas.

Because of the strength of the economy, Israel has weathered the global recession reasonably well. The government did not have to bail out its banks or set off an explosion in short-term spending. Instead, it used the crisis to solidify the economy’s long-term future by investing in research and development and infrastructure, raising some consumption taxes, promising to cut other taxes in the medium to long term. Analysts at Barclays write that Israel is «the strongest recovery story» in Europe, the Middle East and Africa.

Det er ikke bare snakk om en suksesstory innen økonomien. Israels teknologiske og kommersielle styrke har selvsagt konsekvenser for fredsprosessen. Det forteller om en overlegenhet. Det forteller at palestinerne blir nødt til å forhandle, de vil aldri kunne slå Israel med fysisk makt. Det er således ikke Israel som har et problem, slik NRK hele tiden forteller oss. Det er palestinerne.

ML-generasjonen, Mads Gilbert og Erik Fosse, er ikke palestinernes beste venn. Tvert imot. Den militante Palestina-fløyen er dømt til å tape. Det er tragisk at denne har fått gjennomslag i sentrum på et tidspunkt der den palestinske saken er kidnappet av ekstremister. NRK påtar seg et stort ansvar som lar Hilde Henriksen Waage få omtale Abu Mazen som quisling – uimotsagt.

Jonas Gahr Støre påtar seg et stort ansvar ved å la forholdet til Israel bli så kjølig som det er blitt. Det truer Norge langt mer enn Israel. Dessverre er det også uttrykk for en reorientering av norsk Midtøsten-politikk under innflytelse av et økende muslimsk nærvær i Norge. Men fordi spørsmålet «Israel» berører vårt verdigrunnlag, er dette et valg med store konsekvenser for vårt eget samfunn.

Hi-tech-eventyret i Israel er ikke bare nok et bevis på hvor smarte jødene er. Det er realiseringen av den sionistiske drømmen, skriver Brooks, og nå begynner det virkelig å bli vanskelig å svelge for godviljens menn og kvinner i Norge som vet hva som feiler Midtøsten.

Israel’s technological success is the fruition of the Zionist dream. The country was not founded so stray settlers could sit among thousands of angry Palestinians in Hebron. It was founded so Jews would have a safe place to come together and create things for the world.

Hvilket inntrykk er det Sidsel Wold og rekken av korrespondenter i NRK, Aftenposten, Dagbladet og VG har skapt? Bildet av israeleren er i økende grad blitt ensbetydende med soldaten og settleren. Avigdor Lieberman og Bibi Netanyahu passer perfekt til bildet av den høyreorienterte, krigerske jøden, slik man gjorde Dick Cheney, Paul Wolfowitz og Donald Rumsfeld til bildet på de nykonservative. Karikaturen sank så dypt at selv Obama har vanskeligheter med å fri seg fra den.

Karikaturerer rommer en kjerne av sannhet, men betyr at man ikke ønsker å forholde seg til virkeligheten. Det dreier seg ofte om at man ønsker å ramme noen. Dreiningen skjer umerkelig.

Norsk Midtøsten-dekning er bygget på israelske katastrofer, fra Beirut i 1982 og frem til dag, med Operation Cast Lead som foreløpig klimaks. Det kan bare bli verre. Er det deres natur som åpenbarer seg? Historiske, uforbederlige feil? Spørsmålene melder seg, fordi: De lærer jo ikke!!

Det er denne onde drømmen Brooks torpederer. Han forteller at Israel tvert imot er en suksesshistorie. Israel er den fremtiden Jens Stoltenberg drømmer om når han spør hva Norge skal leve av etter oljen.

Kanskje vi har et og annet å lære av Israel? En formastelig tanke.

Verdens mest fremgangsrike folk

Jews are a famously accomplished group. They make up 0.2 percent of the world population, but 54 percent of the world chess champions, 27 percent of the Nobel physics laureates and 31 percent of the medicine laureates.

Jews make up 2 percent of the U.S. population, but 21 percent of the Ivy League student bodies, 26 percent of the Kennedy Center honorees, 37 percent of the Academy Award-winning directors, 38 percent of those on a recent Business Week list of leading philanthropists, 51 percent of the Pulitzer Prize winners for nonfiction.

In his book, «The Golden Age of Jewish Achievement,» Steven L. Pease lists some of the explanations people have given for this record of achievement. The Jewish faith encourages a belief in progress and personal accountability. It is learning-based, not rite-based.

Most Jews gave up or were forced to give up farming in the Middle Ages; their descendants have been living off of their wits ever since. They have often migrated, with a migrant’s ambition and drive. They have congregated around global crossroads and have benefited from the creative tension endemic in such places.

Er dette en suksesshistorie lærere tør fortelle barna i den norske skolen? Jeg tror ikke det. Selv om de visste at det var slik, ville de føle at det var uvelkommen informasjon. De tar cuet fra Sidsel Wold og NRK: Slikt sier man ikke. Vi snakker om 40 års propaganda. Den setter sine spor.

Kjell Magne Bondevik inviterte jødiske skolebarn til sitt kontor for å høre om at de ble mobbet på skolen og skoleveien. Men Bondevik hadde intet svar, bortsett fra hoderysten. Trolig visste de jødiske barna bedre enn statsministeren: De hører hva som sendes i NRK og andre medier.

Hatet er farlig. Det blir en vane, og det «feeds on itself», akkurat som løgnen.

Internasjonal opinion

Israel trenger det internasjonale samfunns støtte. Det er derfor ikke likegyldig hva land som Norge mener.

Det teknologiske eventyret gjør at avstanden til nabolandene vokser. Blir trusselen stor og sterk nok, kan den intellektuelle eliten bli fristet til å flykte. Da hjelper det ikke om Israel fysisk kan forsvare seg.

The tech boom also creates a new vulnerability. As Jeffrey Goldberg of The Atlantic has argued, these innovators are the most mobile people on earth. To destroy Israel’s economy, Iran doesn’t actually have to lob a nuclear weapon into the country. It just has to foment enough instability so the entrepreneurs decide they had better move to Palo Alto, where many of them already have contacts and homes. American Jews used to keep a foothold in Israel in case things got bad here. Now Israelis keep a foothold in the U.S.

Hvem vil vi ligne på?

Norge får stadig større problemer, med sosial dropout, trygdeoverføringer, korrupsjon, med urealistiske forventninger om belønning uten innsats og en offentlig sektor som vokser seg stor og fet og er ineffektiv.

Hvordan blir et et samfunn dynamisk? Vi snakker om sykelønn og fravær. Hvorfor snakker vi ikke mer om hva som gjør et samfunn kreativt? Stoltenberg kunne og burde ha brukt Israel som eksempel. Det at det er politisk og kulturelt forbudt å snakke om, er noe av svaret på hvorfor Norge går i gal retning.

Midtøstens svøpe er mangel på fri og åpen tenkning. Det er motoren i ethvert dynamisk samfunn som skaper «human development». Derfor handler dette også om ytringsfrihet i videste forstand.

All the countries in the region talk about encouraging innovation. Some oil-rich states spend billions trying to build science centers. But places like Silicon Valley and Tel Aviv are created by a confluence of cultural forces, not money. The surrounding nations do not have the tradition of free intellectual exchange and technical creativity.

For example, between 1980 and 2000, Egyptians registered 77 patents in the U.S. Saudis registered 171. Israelis registered 7,652.

The Tel Aviv Cluster

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂