Feature

Thomas L. Friedman skriver om filmen «Precious Life» av den israelske TV-journalisten Shlomi Eldar. Denne historien gjør inntrykk på meg, men gjør den inntrykk på Sidsel Wold?

I just saw a remarkable new documentary directed by Shlomi Eldar, the Gaza reporter for Israel’s Channel 10 news. Titled “Precious Life”, the film tracks the story of Mohammed Abu Mustafa, a 4-month-old Palestinian baby suffering from a rare immune deficiency. Moved by the baby’s plight, Eldar helps the infant and mother go from Gaza to Israel’s Tel Hashomer hospital for lifesaving bone-marrow treatment. The operation costs $55,000. Eldar puts out an appeal on Israel TV and within hours an Israeli Jew whose own son was killed during military service donates all the money.

The documentary takes a dramatic turn, though, when the infant’s Palestinian mother, Raida, who is being disparaged by fellow Gazans for having her son treated in Israel, blurts out that she hopes he’ll grow up to be a suicide bomber to help recover Jerusalem. Raida tells Eldar: “From the smallest infant, even smaller than Mohammed, to the oldest person, we will all sacrifice ourselves for the sake of Jerusalem. We feel we have the right to it. You’re free to be angry, so be angry.”

Eldar ble opprørt og stanset arbeidet med filmen. Gaza-krigen kom, og kirurgen som opererte Mustafa ble innkalt til tjeneste. Israelerne var så lei av rakettene fra Gaza at de støttet krigen 100 prosent. For dette ble de demonisert av norske og utenlandske journalister. Kritikerne later som om de refser Israel, men de gjør det på en måte som viser null forståelse for jødenes situasjon. Sidsel Wold er et trist eksempel på en slik utvikling.

Plutselig skjer det ting som snur tilvante forestillinger på hodet:

It wasn’t until after the incident of Dr. Abu al-Aish — the Gaza physician I spoke with on live TV immediately after a shell struck his house and caused the death of his daughters and he was shouting with grief and fear — that I discovered the [Israeli] silent majority that has compassion for people, including Palestinians. I found that many Israeli viewers shared my feelings.” So Eldar finished the documentary about how Mohammed’s life was saved in Israel.

Dette er Israel/palestiner-konflikten: hard og uforsonlig. Men plutselig skjer noe som gjør at man ser konflikten fra nye vinkler. Den er ikke entydig. Friedman er bekymret over en tendens i utlandet til å gjøre den endimensjonal: David Cameron kaller Gaza et eneste stort fengsel, for ikke å snakke om Tyrkias statsminister. Israel tilkjennes ingen kvaliteter, man skulle tro det var verstingen i Midtøsten. Den som velger en slik linje velger krigen, for israelerne kommer aldri til å gå ned den veien. De lukker tvert imot ørene.

Steal This Movie

Precious Life
Chaim Yakarim
Shlomi Eldar