Kommentar

Det pågår en kamp om arabernes hearts and minds, og denne gang er det de selv som avgjør.

Det finnes de som ønsker å styre ressursene mot en menneskelig og fredelig utvikling, og det finnes de som ønsker å bruke mobiliseringspotensialet til aggressive formål.

Palestinernes sak er kommet i skyggen av de store omveltningene, men visse krefter mener at sosiale medier burde benyttes til å mobilisere en menneskelig bølge som kan feie jødene på havet.

Det foregår en mobilisering på nettet for en tredje intifada. Den skulle manifestere seg 15. mai. Fra forskjellige kanter skulle store menneskemasser sette seg i bevegelse mot Israel. Fra Gaza, fra Vestbredden, Jordan, Libanon, Sinai, og innenfor Israel selv. Det skulle lamslå israelerne og gjøre motstand nytteløst.

Oppropet for en tredje intifada fikk 350.000 «liker» på Facebook. Det ble tatt ned onsdag etter anmodning fra den israelske regjering.

A Facebook page calling on Palestinians to take up arms against Israel has been removed from the social-networking site after a high-profile Israeli appeal.
Entitled «Third Palestinian Intifada,» the page had more than 350,000 fans before it was taken down. Facebook didn’t comment the removal on Tuesday.
Israeli Cabinet Minister Yuli Edelstein said in a letter to Facebook founder Mark Zuckerberg that the page included calls to kill Jews and for «liberating» Jerusalem through violence.
It urged Palestinians to take to the streets after Friday prayers on May 15 and begin an uprising. It read: «Judgment Day will be brought upon us only once the Muslims have killed all of the Jews.»
Edelstein said the page incites to violence and violates Facebook content regulations.

Sosiale medier spilte en viktig rolle i Tunisia og Egypt, og har gjort det i Saudi-Arabia og Bahrain. Ville Facebook tolerere en tilsvarende kampanje mot Israel?

Svaret ble nei, og det kan vise seg betydningsfullt.

Strategi

Men strategien for å storme Israel med masseprotester fortjener større oppmerksomhet. Den tangerer tanker som bla. Jan Egeland har kommet med, og som ligger i forlengelsen av forsøkene fra vestlige og norske jurister på å få israelske politikere og militære stilt for retten.

Man ønsker å mobilisere internasjonale konvensjoner og ikke-voldelige protester, inklusive boikottkampanjer. Til sammen kan dette bli en formidabel motstander for Israel.

Gaza-flotiljen i fjor høst var ett eksempel. Men som det ble demonstrert: Det var elementer som sto bak og var om bord på båten som ønsket konfrontasjon. Slik er det også med Tredje Intifada-kampanjen. Men hvis internasjonal presse velger å ignorere dette og hiver seg på kampanjen, vil det aspektet drukne.

Filmer som Vibeke Løkkebergs «Gazas tårer» er med på å bygge opp et sinne og en overbevisning om at «noe må gjøres» med Israel.

Som et forslag på SVs landsmøte sist helg sa: Hvis Vesten kan bombe Libya, må det også kunne bombe Israel.

Denne «rettferdighetstanken» har ligget bak mye av Sidsel Wolds rapportering fra Israel og de palestinske områdene: Man krever rettferdighet, også for palestinerne. Hva er galt i det?

Man kan begynne med å studere Facebook-oppropene litt nærmere, så ser man hva som er galt. Memri.org har gjort det.

Det er minst tre opprop på Facebook som minner om hverandre. De slår til lyd for at 15. mai, som er 63-årsdagen for opprettelsen av staten Israel, skal bli en gigantisk markering og protestmarsj, begynnelsen på en tredje intifada.

Oppropet har klare apokalyptiske undertoner.

The Facebook page «The Third Palestinian Intifada,»[7] which, within weeks of its launching, has almost 340,000 «likes,» posted a message saying: «Palestine, how we have neglected you. Forgive us and forgive our sons for this. You have always inspired us to be steadfast in the struggle to keep you a free and Arab [land],… as you [always] were and always will be… After the Tunisian, Egyptian, and Libyan intifadas, the time has come for the Palestinian intifada. The first Palestinian intifada was in 1987 and the second in 2000, but the third Palestinian intifada [will commence] on May 15, 2011.»[8]
It should be noted that, while urging the public to join the mass demonstrations on May 15, the page administrators also hinted at a coming war on the Jews and called on the readers to prepare for martyrdom. For example, they posted a well-known hadith, which states that the Day of Judgment will only come after the Muslims fight the Jews and vanquish them: «The hour [of Judgment] will not come before the Muslims fight the Jews and kill them. All the trees and all the stones will say: ‘Oh Muslim, oh servant of Allah, there is a Jew behind me, come and kill him – except for the Gharqad tree, which is the tree of the Jews.» The site administrators remark, «That is why the Jews have been planting a lot of Gharqad trees lately!». In another message, an administrator states: «Paradise calls you. I ask everyone to come out on May 15. Do not say ‘I can’t.’ For once [in your life], at least, do something to help the Muslims… Martyrdom calls you.»

Man forsøker å involvere muslimer i Europa ved å appellere til deres samvittighet og solidaritet. Under Gaza-krigen bidro norsk og europeisk presse til en slik solidaritet, og spørsmålet mediene aldri har stilt seg, er om de bidro til det raseriet og det hatet som utspilte seg i Oslos gater 8. og 10. januar 2009.

«The Palestinian, Arab, and Muslim brothers living in Europe have a special responsibility to immediately launch a [publicity] campaign by rallying [the people], and by informing world public opinion of the great historical oppression that the Palestinian people are suffering, and of the manner of the activity planned.»

Man vil benytte den menneskerettslige dimensjon ved å mobilisere jurister som kan argumentere for retten til å vende tilbake.

A committee of Palestinian experts and jurists has been formed to establish the legal basis of the Right of Return, as well as a publicity committee to spread word about the activity, and a committee of Hebrew speakers to inform the Israeli public of the Palestinians’ right to return to their homes.

Man er nøye med å påpeke at kampanjen må virke ikke-voldelig. Ingen slagord som «Knus sionismen». Men i andre sammenhenger tyter ekstremismen frem. Man ber jøder om snarest å forlate Israel for å unngå hevnen.

Regarding the manner in which the march was to be conducted, the page said: «We must keep this activity free of all ideological and factional [conflict]. We must hold up the Palestinian flag only, so that the presence of [various] factions will not be used [against us] by the Zionists and the West. We must make sure that the [march] proceeds peacefully, without arms, with slogans in all the languages [emphasizing the] human [aspect of the struggle], such as ‘I Want to Return to My Home,’ and while holding aloft the keys of the homes from which our families were exiled… We must completely avoid slogans like ‘Destroying the Zionist Entity’ or ‘Throw [the Zionists] into the Sea,’ so as not to turn the world against us, and in order to rally [everyone around] the goal, namely to return to the homes from which we were expelled, nothing more. That is a human and moral slogan that can rally all the people of the world to our assistance.»

Historisk åpning

Folkene bak siden ser muligheter: Massene er i bevegelse, og myndighetene vil vite å ri på en bølge av folkelig protest som retter seg mot utenforstående, jødene, ikke dem selv.

The page administrator expressed a hope that the latest developments in the Arab world would contribute to the success of the initiative: «The situation in the region may convince the leaders of the countries surrounding [Israel] to refrain from opposing the advance of the millions, out of awareness that [such opposition] could cause the struggle to spill over [to their own countries] and bring about their downfall. [In fact,] they might allow the millions [to march] and ride the wave [of our protest] in order to stay in power… And even if they do not allow this, there is no force on the face of the earth that can withstand the determination of the people, and [the leaders] will end up the losers…»[13]

Planleggerne ser for seg en menneskelig tsunami. Det er drømmer, men det er nye toner. Den væpnede kampen har ikke gitt resultater, kanskje denne kan, sammen med militært press? Forsøket på å fremstå som offer antar nye former.

Som Jan Egeland skrev i Aftenposten: Hva vil Israel stille opp med den dagen det velter en menneskelig bølge inn over Israels grenser fra Gaza?

Nå ser det ut til at palestinerne leker med nettopp denne tanken.

The page administrators have suggested detailed plans of action to be implemented before and during the May 15 march, stressing that all activity is to be non-violent. The info page of the «Palestinian Refugees’ Revolution (The Advance of the Millions)» said: «We can recruit millions to march in eight fronts, in order to confuse the enemy and [force it to] divide its forces. The [fronts will be:] the Gaza Strip, the West Bank, the Inside Palestinians [i.e., Israeli Arabs], the refugees in Lebanon from the Lebanese border, the refugees in Syria from the Syrian border, the refugees in Jordan from the Jordanian border, the refugees of Europe via the sea in hundreds of ships, and international activists, [who] can demonstrate their solidarity from the Sinai front. Our Egyptian brothers… can support us by [organizing] a march of five million Egyptians, which will advance toward the Palestinian border from Sinai, under the slogan of peaceful solidarity with the rights of the Palestinian people… It would be best for the marches to be lead by old men and women who witnessed the Nakba. They do not lack enthusiasm to participate in and realize the dream of their lives – to be buried in the soil of their homeland. We must [also] recruit as many foreigners [i.e., non-Arabs] as possible from across the world to lead the marches, in order to create difficulty for the Zionists…»

Andre Facebook-sider sier noe om mentaliteten. Jøder blir bedt om å evakuere hvis de vil unngå vredens dag.

A post on the «March of Return 2011» page by Allord Alis (who, it should be noted, is not the page administrator) ordered all Jews to evacuate Palestine: «All the families of Jewish settlers in the Galilee area, including in the areas of Safed, Tiberias, and all the way down to Acre, must proceed to the port of Haifa and board ships back to their countries of origin in Europe, before March 13, 2011. The Jewish families that have settled in the villages and cities of the Palestinian coast, all the way down to the border with the Gaza Strip, must go to the port of Tel Aviv, and take ships back to their European countries of origin, before March 13, 2011… The droves of [Jewish] settlers in the capital of Jerusalem and in the central area, up to the border with Jordan, must proceed immediately to the ports of Haifa or Tel Aviv… and the families of Jewish settlers in the south must proceed immediately to the port of Eilat.» The message also warned that anyone trying to take «archeological artifacts [or anything belonging] to the Palestinian heritage, even a single ball of falafel, will be pursued and arrested by Interpol in his new place of residence.»[15] It is important to note that this post went all but ignored and that none of the other pages included calls for the Jewish citizens of Israel to leave the country.

Kravene som fremsettes minner om noe som et venstreorientert sentrum i norsk politikk kan stille seg bak. Nå ligger ekstremismen dårlig skjult, men hvis man vil kan man velge å ignorere den, og late som om det er ofrene som har fått nok.

The administrators set out their demands: «An immediate and complete end to the occupation; unity among the Palestinians; a Palestinian state with complete sovereignty within the 1967 borders, with Jerusalem as its capital; the right of return and reparations for the refugees and the right to self-determination [for the Palestinians as a whole]; the release of all Palestinian prisoners from the occupation’s jails; and reparations for the Palestinians for the years of occupation [they endured].» They added that, following the end of the occupation, they expected «free and fair elections to be held [among the Palestinians]; a free and independent economy that ensures a dignified existence to all, and [a government that rules] according to principles of transparency and accountability.»

Hva skal til for at disse planene kan realiseres? Foreløpig virker de illusoriske, men en varm hendelse, som et rakettnedslag i Israel som Israel blir nødt til å svare på, kan sette i gang en kjedereaksjon som partene mister kontroll over.

Al Jazeera kan fore arabere og muslimer over hele verden med live feed av israelernes brutalitet, og man kan få en dominoeffekt.

Ville det for norske medier og norsk offentlighet være nok et eksempel på suksessen til sosiale medier?

Calls on Facebook for Palestinian Millions to Return to Their Homes in Israel on May 15, 2011
By: L. Barkan*