I denne praktfulle snutten ser vi en hvitglødende Waltraud Meier (Ortrud) lage hakkemat av vår egen Solveig Kringlebotn (Elsa). Rolleegenskapene er slik at Ortrud har et mye større register å spille på enn Elsa, som oppfattes som en ganske tafatt person. Derfor er kortene ujevnt fordelt allerede i partituret. Men her er det snakk om […]
For å lese denne artikkelen nå, må du bli abonnent eller logge inn hvis du allerede er. Artikkelen blir forøvrig frigitt 12 timer etter publisering.