I denne praktfulle snutten ser vi en hvitglødende Waltraud Meier (Ortrud) lage hakkemat av vår egen Solveig Kringlebotn (Elsa). Rolleegenskapene er slik at Ortrud har et mye større register å spille på enn Elsa, som oppfattes som en ganske tafatt person. Derfor er kortene ujevnt fordelt allerede i partituret. Men her er det snakk om […]

Logg inn for å lese videre (abonnenter).

Støtt uavhengige nyheter!

Bli abonnent

Pluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.