Nytt

EUs organisasjon for vurdering, planlegging og koordinering av EU-landenes ytre grensekontroll og -overvåkning, Frontex, melder at EU har lykkes i å begrense innvandringen til Europa fra Afrika. I følge operativ sjef for Frontex, Klaus Rösler, er antallet afrikanske innvandrere som ankommer Spania eller Italia blitt halvert i 2009.

Til gjengjeld har innvandringen fra Tyrkia til Hellas blitt fordoblet. Det er særlig afghanere som tar seg inn i Hellas via Tyrkia, før de setter kursen mot de skandinaviske landene.

Frontex ble opprettet av EU i 2005 i et forsøk på å kontrollere folkevandringen – ikke minst den illegale – til Europa. Organisasjonen er blitt kraftig utvidet de siste årene, og har nå 240 ansatte og et budsjett på 82 millioner euro (688 millioner kroner). Men Rösler er likevel ikke i tvil: – Ingen vil være i stand til å stoppe innvandringen til Europa.

Etter Röslers oppfatning utgjør dagens innvandring en trussel mot sårbare land og regioner, og forklarer at et av Frontex` mål er å ha nok kapasitet til «å svare på innvandringstrusselen og samtidig ha en fleksibel tilgang til kampen mot illegal innvandring».

»Det er værd at huske på, at grænsekontrol sikrer nationale og europæiske værdier – f.eks. økonomiske interesser. Det handler selvfølgelig om forebyggelse af kriminalitet, men også om at finde en tilgang, der respekterer menneskerettighederne,« siger Klaus Rösler, der i sidste uge var i Danmark i forbindelse med en konference i EU-kommissionsregi om indvandringspresset på Europa.

Fallet i antallet afrikanske innvandrere skyldes hovedsakelig Spanias og Italias omstridte avtaler med afrikanske stater som Senegal, Mauretania og Libya. Spania har f.eks. blitt skarpt kritisert av menneskerettighetsgrupper for sine avtaler med Senegal og Mauretania. De aktuelle avtalene innebærer at EU har tillatelse til å patruljere helt tett på den afrikanske kysten for å hindre innvandrere i å ta seg frem til Kanariøyene.

Også Italia har pådratt seg kraftig kritikk for sin avtale med Libya – som tillater Italia å sende tilbake innvandrere uten å først undersøke om de er flyktninger – da Libya ikke har noe asylsystem og heller ikke anerkjenner FNs flyktningekonvensjon. I følge samme avtale skal Libya også tilbakeholde innvandrere som forsøker å ta seg illegalt inn i EU. I 2008 ble rundt 250.000 innvandrere tilbakeholdt som en følge av inngåtte avtaler:

Det er EUs grænseagentur Frontex, der holder øje med antallet af tilbageholdte migranter, som forsøger at komme illegalt til EU. Sidste år blev næsten en kvart million immigranter opdaget.


»Situationen har ændret sig væsentligt i 2009. Ruten fra Libyen til Italien er reelt lukket« siger den operationelle direktør Frontex, Klaus Rösler.

Klaus Rösler siger, at Frontex-agenturet intet har at gøre med tilbagesendelse af migranter til Libyen. Derimod har Frontex en koordinerende rolle i patruljeringen ved Senegal

Kritikere av den strenge overvåkningen av EUs yttergrenser har påpekt at Frontex` arbeid bare betyr at det åpnes nye ruter inn til Europa, men i følge Rösler har ikke afrikanske innvandrere som er blitt forhindret fra å nå Europa dukket opp andre steder. Rapporter fra Latinamerika tyder imidlertid på at land som Argentina og Brasil opplever en markant økning i antall ankomne afrikanske innvandrere. I f.eks. Brasil utgjør afrikanere nå 65 prosent av alle asylsøkere:

»Vi ser en stor stigning i antallet af afrikanere, der søger asyl. De søger andre destinationer, efter at Europa har strammet immigrations- og sikkerhedsprocedurer,« siger FNs flygtningerepræsentant i Argentina Carolina Podesta til nyhedsbureauet Reuters.

Avtaler om tilbakesending/tilbakeholding av innvandrere er det enkeltes lands ansvar, men også Frontex blir kritisert av internasjonale menneskerettighetsorganisasjoner. Blant andre Amnesty Internasjonal og Human Rights Watch har rettet kraftig kritikk mot Frontex på grunn av det de mener er EU-organisasjonens bistand til sydeuropeiske land som sender innvandrere og flyktninger tilbake til en uviss skjebne i f.eks. Libya, Senegal, Mauretania og Tyrkia. Klaus Rösler avviser kritikken:

»Vi er nemme at pege fingre ad. Men det er jo ikke Frontex, men de enkelte lande, der har ansvaret for at de internationale love og regler bliver overholdt,« siger han.

Det er især aftalen mellem Italien og Libyen om tilbagesendelse af immigranter, der har kaldt på kritik. Især fordi, at Libyen ikke anerkender FNs flygtningekonvention.

Men Klaus Rösler melder hus forbi:

Frontex har intet at gøre med den italienske aftale, siger han og understreger, at agenturet gør meget for at undervise EU-grænselandene i respekt for menneskerettighederne.

»Men det betyder desværre ikke, at vi kan udstede garantier. Det er alene medlemslandene, der har ansvaret for at menneskerettighederne overholdes i forbindelse med grænseovervågningen. Men jeg indrømmer, at der er plads til forbedring,« siger Klaus Rösler.

At Frontex, gjennom Spanias avtale med Senegal og Mauretania, kan patruljere med fly og militære fartøy i afrikansk territorialfarvann er utelukkende en fordel og reelt sett en menneskerettslig god gjerning, mener Rösler:

»Det er jo meget mere risikabelt at sejle over Atlanten end over Middelhavet. Når vi støtter patruljeringen i Senegals territorialfarvand med det formål at forhindre immigranter i at sejle ud på Atlanterhavet, så er det jo et bidrag til at redde liv,« siger han.

Når Klaus Rösler omtaler indholdet og effektiviteten af Frontex` arbejde, så fremhæver han det, han betegner som agenturets flagskib: Den årlige risikovurdering.

»Vi risikovurderer migrationssituationen, det vil sige trusselsvurderingen og migrationspresset. På den baggrund træffer vi de strategiske beslutninger om Frontex’ udvikling og planlægning,« siger han.

Derudover »skræddersyr« Frontex risikoanalyser i forhold til begivenheder som f.eks. den økonomiske krise, eller i forhold til udvalgte geografiske områder.

»Det kan være den migrationstrussel, der f.eks. er mod Cypern fra den del, der er besat af Tyrkiet,« fortæller Rösler.

Inden Frontex sætter ressourcer ind på at planlægge konkrete fællesaktioner i grænseområderne foretages en taktisk fokusvurdering. Analytikerne vurderer bl.a. det konkrete migrations-flow og migrationsruter fra f.eks. Marokko til Spanien.

»Vi har udstationeret analytikere i bestemte områder. Lige nu har vi tre – i Rom, i Athen og i Madrid. Deres opgave er at skaffe et bedre billede af migrationstruslerne,« fortæller Rösler, der understreger, at indsamling af efterretninger er afgørende for at kunne danne sig et overordnet billede af indvandringspresset på Europa.

Berlingske Tidende:EU har tæmmet indvandring fra Afrika

Berlingske Tidende: »Ingen kan stoppe indvandringen«