Sakset/Fra hofta

Av Stein Lier-Hansen, adm. dir. i Norsk Industri

Torsdag kan vi oppleve at flertallet av våre folkevalgte stemmer over en sak i Stortinget mot sin overbevisning, mot programmet de er valgt på, mot det klimaforliket de har vært med på å vedta i det samme Stortinget og mot den alminnelige oppfatningen av hva som er et godt klimatiltak for deg og meg i hverdagen.

Helt ødeleggende for et demokrati

Et klart flertall av representantene i alle partier er for å videreføre avgiftsfritaket på biodiesel. Ytterst få personer er allikevel i stand til å tvinge så mange til å stemme så galt. De er så få at de lett kan identifiseres. Statsministeren er anfører og bærer dermed størst ansvar. I denne absurde situasjonen går Aps finanspolitiske talsmann, Torgeir Michalsen, ut og kaller et økt omsetningspåbud for klimanøytralt biodrivstoff for «Sovjet-politikk» (VG 19 nov.)

Den eneste Sovjet-politikken alle andre her kan øyne, er den måten Jens Stoltenberg overstyrer demokratiet på. Dette ser ikke pent ut. Makan til filleristing av Stortingspolitikere og alminnelige forventninger har vi ikke tidligere sett her til lands. Mot partiprogrammene og valgkampstrategiene er det et svik. Men vi er sørgelig klar over at Sovjet-politikk finnes. Vi hører stadig om det fra land hvor den formelle eller uformelle ettpartistaten rår, som i Kina og Russland.

Grønne forventninger

Velgerne forventer og ønsker omlegging til grønnere alternativer i hverdagen. Bilister og transportsektoren ønsker å bidra. Investorer, FoU-miljøer og industrien ønsker det samme, og følger dermed de regler som gjelder og innretter seg som om politikerne er til å stole på. Utfordringen mht. omlegging til klimanøytralt drivstoff til biler og tyngre kjøretøyer er todelt; klare å gjøre framstillingen lønnsom nok og å få opp et stort nok marked for det grønne produktet. For å møte disse utfordringene og hjelpe fram en ønsket utvikling, ga altså politikerne et godt incentiv med på veien; avgiftsfritak for biodiesel.

Det førte blant annet til at miljøvernminister Erik Solheim så feiende flott kunne åpne Uniol den 22. juni i år, Fredrikstad-bedriften som første og hittil eneste aktør er ute med grønt drivstoff som hovedprodukt.

Grue seg til neste valg

106 dager senere er Solheim med på å trekke teppet vekk under bedriften. Han er medansvarlig for et tabbeforslag i statsbudsjettet. Sammen med sitt eget parti, koalisjonspartner Sp og en lang rekke politikere i Arbeiderpartiet blir han klar over tabben og innrømmer den. «Vi skjønte ikke hva vi foreslo. Jeg var ikke oppmerksom nok, og forsto ikke fullt ut virkningene av dette forslaget», sa Solheim til VG 18. november.

Det er OK det, sier jeg da. Man kan gjøre feil, men når man så grundig blir gjort oppmerksom på det, er det ikke OK å stå på feilen. Det er helt ødeleggende for et demokrati. Solheim og flere kan bare grue seg til neste valg.

Avgift på grønt drivstoff tilhører fremtiden

Vi i Norsk Industri er ikke fremmed for at også biodiesel en gang skal avgiftsbelegges. Men det er temmelig opplagt at en slik politikk ikke kan settes ut i livet før bildet er snudd på hodet og la oss si nesten alle fyller grønt på tanken, og tilbakegang til fossilt drivstoff er fullstendig teknologisk uaktuelt.

Slik sett er det oppløftende å høre om situasjonen i Sverige. Der myndighetene går helhjertet inn for en storstilt omlegging til biodiesel. Der regjeringen tydeligvis gir avkall på avgiftskroner fordi de ser at politikken tjener et større og mer aktverdig mål. Svenske myndigheter gjør dermed som de fleste EU-landene; De fører en klimapolitikk på hjemmebane som gjør dem i stand til å komme til Københavntoppmøtet om tre uker med hevet hode.

Til våre egne politikere må vi bare si god tur til København. La oss endelig få se rapportene der verdens ledere får vår oppskrift på grønn politikk, the Norvegian way to do it! I mellomtiden er det lov til å tenke seg om en gang til. Det er flere dager til endelig vedtak i Stortinget.

Opprinnelig trykt som kronikk i VG søndag 22. november 2009.

Gjengitt med forfatterens velvillige tillatelse.