Kommentar

Den åpne verden kaster oss ut i en virkelighet vi var helt uforberedt på. En demning er brutt, noen grenser er tatt vekk, og det reiser noen helt påkrevde spørsmål. De er påtvunget oss og vi må ha svar, for mennesket må vite.

Ikke noe er mer påtrengende enn møter med andre mennesker fra andre land og kulturer. Det reiser spørsmål: Hvem er de? Det fører igjen til spørsmålet: Hvem er vi? I dag er det siste spørsmålet nesten mer påtrengende enn det første, og vanskeligst å svare på.

Det skyldes den moralistiske fortellingen som de styrende har påtvunget oss. Her er vi ved det interessante punktet i globaliseringsmøtet. Jo mer de styrende stresser moralismen, jo mer vil de moralske spørsmål dukke opp i menneskenes hode: Hvem er de? Hvem er vi?

Dette er spørsmål vi normalt ikke ville stilt hvis utviklingen hadde gått gradvis. Da kunne den moralistiske vrien hatt en sjanse.

Eksempelvis: Den herskende klassen elsker moralismen. Legene Mads Gilbert og Erik Fosse er i alle kanaler, og de får preke. De holder preken i P2-Akademiet, de er gjester i alle nyhetsprogrammer. Deres fortelling er velkjent, men journalistene later som om det er virkeligheten de forteller om, usminket.

Dette er den postmoderne varianten av en moralistisk tredjeverden-ideologi, som glorifiserer ofre fra den tredje verden og har utpekt dem til å arve jorden. Den er et resultat av en frigjøringsteologi som legitimerer en folkesuverenitet bygget på vold. Dette er et punkt som aldri problematiseres.

All skyld legges på den legtime statlige parten, Israel: Den begår folkerettsbrudd og krigsforbrytelser med overlegg.

Dette er en syndsfortelling den som var med på 70-tallet kjenner godt. De venstreekstreme apostlene kommer med et budskap: Det dere har trodd er falskt. Den dere har trodd er god, er i virkeligheten ond. Til å begynne med trodde også vi at dette skyldtes omstendighetene, men nå vet vi at det er deres natur: De bomber og dreper barn med overlegg. Gilbert bruker én gang ordet diabolsk, og det er for å beskrive de israelske dronene.

Dette er terminologi fra den apokalyptiske tradisjon. Israel er Behemoth, monsteret som fører krig med djevelske våpen mot uskyldige kvinner og barn. Israelerne må nå stilles til ansvar.

Pogramleder Eva Nordlund forsøker seg med at også Hamas er kritisert. Det blåser Gilbert av: Bare tre-fire sivile israelere ble drept mot 1.400 palestinere. Er det noen grunn til å si noe mer?

Det kommer noen få faktadrypp innimellom: Av Gazas befolkning på 1,5 millioner er halvparten – 750.000 – under 18 år. Det er således et ungdomsfengsel, sier Gilbert/Fosse. De har selvsagt rett i at Gaza skiller seg fra andre krigsarenaer: Det var ingen steder å flykte. Men det er en omstendighet som Hamas var den første til å utnytte strategisk, ved å benytte de sivile som skjold. Israel sto overfor et valg, ikke å skyte eller senke terskelen for dødelig vold og skyte. Det var særlig ett angrep under Gaza-krigen som viste dette: Da Hamas-lederen Nizar Rayyan ble drept i sitt hjem med sine fire koner og over et dusin barn. Med det signaliserte Israel: Vi lar oss ikke presse/utpresse.

Det blir en skitten krig av slikt, men det trengs to til å danse tango.

A few days before Hamas took full control of the Gaza Strip, Rayyan, dressed in military fatigues and carrying a Kalashnikov assault rifle, declared that he and his supporters were planning to hold Friday prayers inside Abbas’s presidential compound in Gaza City.

Rayyan personally led the Hamas militiamen who seized the compound and PA security installations throughout Gaza. He later boasted that the Strip had been «cleansed» of «traitors» and «CIA agents» – a reference to Abbas and his former security chiefs.

A few months later, Rayyan again issued a threat against Abbas. This time he declared that he would soon lead Friday prayers inside Abbas’s Mukata compound in Ramallah, an indication of Hamas’s intention to extend its control to the West Bank.

That was why PA officials in Ramallah Thursday did not shed tears over his departure from the scene. In fact, some of them privately expressed relief, claiming that he was responsible for the killing of scores of Abbas loyalists in the Gaza Strip during the 2007 «coup.»
..
«He was one of the most popular figures in Hamas,» said a Palestinian journalist who knew the slain Hamas leader for nearly two decades. «He was the type of leader who would go out with the fighters to confront Israeli tanks and fire rockets at Israel. He loved wearing the military uniform.»

Apart from serving as a «spiritual» leader for Hamas’s armed wing, Rayyan was also a teacher at the Islamic University in Gaza City. His students referred to him as «The Professor» and described him as a prominent Muslim scholar. One student said Rayyan was Yassin’s real successor.

Rayyan was a leading authority on the sayings of the prophet Muhammad (Hadith), and the basement of his four-story house had been turned into a library of more than 5,000 books and documents on Islam.

After Islamic studies at universities in Saudi Arabia, Jordan and Sudan, he returned to the Gaza Strip and worked as a preacher in several mosques. His fiery sermons and involvement in incitement and terrorism resulted in four years in an Israeli prison.

When the PA assumed control over the Gaza Strip in 1994, Rayyan was one of the first Hamas members to find himself in a Palestinian prison, together with Zahar and Rantisi.

At the beginning of the second intifada, Rayyan sent one of his sons to carry out a suicide attack in Gush Katif’s Elei Sinai in 2001. Two Israelis were killed. Rayyan was also responsible for a series of suicide bombings and attacks inside the Green Line, including the suicide bombing in Ashdod Port in 2004 in which 10 Israelis died.

Gilbert/Fosse og NRK kalkulerer med og ønsker en moralsk reaksjon i Europa og Norge. Det kan være de får det, men på en helt annen måte enn de har tenkt. Det kommer av det enkle faktum at Gilbert og Fosse er krigere i hvite frakker. Vil VG, Aftenposten og NRK at publikum skal oppfatte også deres journalister slik – som illegal combatants – som krigere med pennen?

Gilbert og Fosse legger ikke skjul på at de står på Hamas sin side. Hamas står på Irans side sammen med Hizbollah. Iran står for en islamistisk revolusjon, like viktig som bolsjevikrevolusjonen i 1917. Som bolsjevikene har de utpekt Vesten og vestlige demokratier og samfunnsformer. Irans teokrati er totalitært, det kan ikke tåle at makten i demokratiet springer ut av folket, at suvereniteten ligger hos folket som uttrykker sin vilje i frie valg. Derfor går Basij-militsen og Revolusjonsgarden amok i Teherans gater. Iranernes kamp er også vår kamp.

Iranerne roper: «Vi vil dø for Iran, ikke for Hamas og Hizbollah». Det er sterke ord.

Men Gilbert og Fosse og NRK vil at vi skal dø for Hamas og det palestinske folk. Det er den omvendte logikk.

Inn i sendingen kom statssekretær Espen Barth Eide som lovte at Norge skal delta i behandlingen av Goldstone-rapporten i FNs Menneskerettsråd om en uke. Ikke ett ord om hvem som dominerer i dette rådet og hva deres agenda er.

Men de virkelig ubehagelige spørsmålene er reservert for vår egen andedam. Gilbert og Fosse har mektige allierte i våre egne muslimer. Slik Midtøsten-konflikten reflekteres og fremstilles innenfor det venstreorienterte paradigmet, blir de allierte som hisses opp hver gang Israel foretar seg noe.

Alliansen venstresiden og muslimene er høyst reell i dagens Europa, og Gilbert/Fosse leverer brensel til å øke temperaturen. Hvor lett vil det bli for Norge å føre en utenrikspolitikk som ikke er lydhør for denne moralismen?

Denne fløyen bruker en raffinert propaganda, om djevelsk krigføring (droner), penger og våpenteknologi (Elbit-høyteknologi, profitt på verdens børser gjennom Oljefondet, og innflytelse via Israel-lobbyen i USA). Denne propagandaen er velkjent fra venstresiden, men den lar seg ikke adskille fra det som hevdes i den muslimske verden, hvor antisionisme og antisemittisme flyter over i hverandre: Den antisionistiske listen ved siste EU-valg er en alvorlig påminnelse.

I dag holder revisjonister og islamister Al Quds-dag i Stockholm. Det finnes ingen brannmur mellom Gilbert/Fosse og den såkalt anstendige venstresiden og denne spesielle nye Svarte Front: revisjonister og islamister.

Man har plumpet uti det med begge bena.

Det finnes flere ubehagelige spørsmål: Venstresiden hisser seg opp over israelske menneskerettsbrudd, men hva hvis det går opp for folk at Hamas-metoder brukes på hjemlig grunn?

Israel truer ikke Norge. Men muslimer bruker noe av den samme trussel-kulturen som man finner i Midtøsten: Hvis du ikke gjør som jeg sier, så …

Det som rekapituleres er det grenseløse: Store barnefamilier helt uten økonomisk bæreevene, i dette tilfelle underholdt av FN i en årrekke, politisk-religiøs ekstremisme. Et politisk parti med en egen milits representerer det motsatte av legitimitet, og kan aldri aksepteres innenfor et demokrati.

Når muslimsk ungdom i Danmark, Frankrike, Storbritannia og Sverige går amok mot politi, ambulanser og brannfolk, og mot vanlige folks hus og eiendom, er det ikke særlig vanskelig å se parallellen til Gaza og Midtøsten. Hvem tror NRK at befolkningen kommer til å holde med? Gilbert/Fosse og NRK-journalistikken er et bidrag til polarisering, og til det motsatte av opplysning.

Den ubehagelige byrden som legges på «andre», vanlige mennesker som bryr seg om sitt land og fremtid, er å avsløre denne krigen og peke på hvem som er hvem.

Journalister, politikere, leger, akademikere, forskere har lenge latt flasketuten peke på Israel. Det er på tide å la den vende mot dem selv: De er selv deltakere i en krig, og det er ikke oss de slåss for.

No tears for Hamas leader in Ramallah