Da Joseph Joachim urfremførte sin gode venn Johannes Brahms’ eneste fiolinkonsert i januar 1879, ble mange skuffet. Her var ikke de lettfattelige solopartiene, danserytmene eller sprudlende livsglede som preget Beethovens konsert for samme instrument. Brahms hadde med dette verket, som med sine pianokonserter, vektlagt symbiosen mellom solisten og orkestret. Solisten fremstår som likestilt med orkestermedlemmene […]
Logg inn for å lese videre (abonnenter).
Støtt uavhengige nyheter!
Bli abonnentPluss-artikler blir åpnet 24 timer etter publisering. Artikler som er eldre enn to år er forbeholdt abonnenter.