Johannes Brahms er en av mine absolutte favoritter blant komponister. Opus 73 i D-dur er min absolutte favoritt blant hans fire fantastiske symfonier. Bruno Walter er min absolutte favoritt blant dirigenter. Han har spilt inn dette verket mange ganger og med mange forskjellige orkestre. Denne versjonen med New York-filharmonien fra 1953 er min absolutte favoritt. Da forstår dere at det blir absolutt godlyd i Interlude i kveld, ikke sant?