Utlendingsnemnda (UNE) avslo 12. august i år en søknad om asyl for et ektepar fra Ingsjetia som er blitt truet for å ha rapportert om overgrep. UNE skriver at det ikke foreligger opplysninger om at det er farlig å drive menneskerettsarbeid i Ingusjetia. Det er oppsiktsvekkende uttalelser. En rekke mennesker er drept eller har forsvunnet den senere tid.

Rådgiver for Den norske Helsingforskomiteen, forfatteren Aage Borchgrevik, skriver i Aftenposten idag at på visse områder har menneskerettsarbeidet blitt dårligere under den rød-grønne regjeringen. Det gjelder særlig beskyttelse for mennesker i den russiske interessesfæren.

Den norske regjering har hatt et program for å gi beskyttelse til dissentere østfra. Dette programmet har nesten stanset opp under Stoltenberg-regjeringen. Kun en eneste person har fått beskyttelse de siste tre årene.

Hvis Russland-spørsmål hadde stått høyere på dagsorden, hadde Borchgrevinks opplysninger vært førstesidestoff. Det er oppsiktsekkende at regjeringen toner ned menneskerettsbrudd i Putins Russland, men tendensen har vært merkbar lenge.

Utenriksminister Jonas Gahr Støre har ved flere anledninger kommet med forblommede uttalelser om Putins politikk, av typen: vi vet ennå ikke hvilken vei Russland har slått inn på.

Men når politikken får direkte konsekvenser som avslag på asylsøknader, er det politiske ansvaret større.

Vestlige medier som BBC har de siste måneder hatt dramatiske reportasjer om forfølgelser og bortføringer i spesielt Ingusjetia. Richard Galpin hadde en reportasje som var spesielt sjokkerende: Ingushetia in ‘state of civil war’

Human rights activists and opposition politicians in Russia’s southern republic of Ingushetia have told the BBC that the predominantly Muslim region is now in a state of civil war.

It is reported that more than 800 people have been killed in an escalating conflict which originally spilt over from neighbouring Chechnya six years ago.

Ingushetia is a tiny region with a total population of just 300,000.

«A lot of my human rights colleagues and politicians say it is now a civil war and I agree with that,» Magomed Mutsolgov, director of the Ingush Human Rights organisation Mashr, says.

«In my opinion it is a war between the security forces and the local population. Many members of the security forces consider themselves above the law and the population outside the law,» he adds.

Norsk versjon

Kontraster dette bildet med det som UNE tegner i sitt avslag til et ektepar fra Ingusjetia.

Noen menneskerettighetsforsvarere tar seg hit som asylsøkere, blant annet et ektepar fra Ingusjetia, kolleger av ovennevnte Mutsulgov. Mannen hadde blitt forsøkt kidnappet etter at ekteparet hadde undersøkt overgrep begått av myndighetene. 12. august i år fikk ekteparet endelig avslag fra Utlendingsnemnda (UNE), som skrev at: «Det foreligger heller ingen indikasjoner på eller opplysninger om at menneskerettighetsaktivister generelt sett har vært særlig utsatt i Ingusjetia…Nemnda legger således til grunn at menneskerettighetsaktivister i Ingusjetia ikke er utsatt for «forfølgelse» i konvensjonens forstand på generelt grunnlag.»
..

Tidligere har UDI med lignende argumentasjon avslått søknadene til en kvinne som ble forfulgt fordi hun klaget inn forsvinningene til sine tre brødre for EMD. Domstolen selv kaller forfølgelsen av klagere i Nord-Kaukasus for «ekstremt alarmerende».

I et brev til UNE 9. juli i år påpekte en rekke organisasjoner at norsk praksis overfor asylsøkere fra Nord-Kaukasus er basert på en virkelighetsbeskrivelse i strid med kilder som FN, Europarådet og sentrale menneskerettighetsgrupper. UNE har ennå ikke svart på brevet.

Strammer inn

Borchgrevink forklarer om ordningen som tillot Helsingforskomiteen å søke forfulgte dissentere inn under flyktningekvoten fra 2003.

På grunn av den forverrede situasjonen i Nord-Kaukasus under Putin, har Helsingforskomiteen fremmet søknader om overføring av forfulgte menneskerettighetsforsvarere på flyktningekvoten siden 2003. Ordningen har medført at personer som ble forfulgt fordi de snakket ut om overgrep eller klaget til domstolene, fikk beskyttelse i Norge. Dermed kunne de opprettholde sine saker, noe som blant annet førte til at Russland ble dømt i Menneskerettighetsdomstolen i Strasbourg (EMD) høsten 2007.

Avviklet ordning.

For våre russiske kolleger representerte ordningen en unik utvei for medarbeidere og klienter i livsfare. Dessverre er ordningen i praksis blitt avviklet under den rød-grønne regjeringen. I løpet av de siste tre årene er bare én eneste søknad blitt innvilget. Vi har gjentatte ganger tatt opp behovet for å effektivisere ordningen med Utenriksdepartementet, Arbeids- og inkluderingsdepartementet, stortingsrepresentanter fra regjeringspartiene og Utlendingsdirektoratet (UDI), men uten resultat.

Kanskje ligger svaret på innstrammingen her: hvis særordningen tillot dissentere og menneskerettsforkjempere å opprettholde sine anmeldelser av russiske myndigheter ved domstolene, herunder Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg, er det noe russiske myndigheter så med stor uvilje på. De kan ha lagt press på Norge for å innstille asylordningen. Det er ellers vanskelig å forklare UNEs fremstilling av situasjonen i Ingusjetia.


Norge ingen nødhavn

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.