Gjesteskribent

Piratene som herjer utenfor kysten av Somalia forårsaker store problemer for det internasjonale samfunnet og skipstrafikk. Til tross for at flere internasjonale marinefartøyer patruljerer i området, fortsetter bandene å bortføre skip som de kaprer ved hjelp av mindre speedbåter. I følge International Maritime Bureau er 3.200 mennesker blitt tatt som gisler i løpet av de siste 10 år – 160 er blitt drept og 500 såret. Ved Afrikas Horn seiler piratene i hurtigående småbåter, bevæpnet med automatvåpen, raketter og GPS-utstyr.

Og på grunn av internasjonale menneskerettighetskonvensjoner samt manglende regelverk for denne type kriminalitet kan de somaliske piratene operere tilnærmet ustraffet, noe som har ført til at de stadig dristigere følger etter i takt med at fraktskipene beveger seg lenger og lenger unna Somalias kyst. I dag har de til og med begynt å operere fra «moderskip», hvorfra de sjøsetter sine hurtiggående, bevæpnede småbåter.

I innværende uke fanget det danske krigsskipet Absalon 10 antatte pirater ved Afrikas Horn. Det hersker liten tvil om hva slags menn danskene hadde fått fatt i selv om de ikke ble tatt på fersk gjerning: de befant seg i hurtigående fartøy, bevæpnet med kraftige våpen og entrestiger, hvis anvendelse bare er èn.

Selv om det er langt fra farefritt å pågripe de tungt bevæpnede, somaliske piratene måtte imidlertid danskene sette de 10 mennene fri i nærmeste havn.

For tilbakholdelse av pirater skaper så store juridiske problemer at for eksempel den britiske marinen, som også deltar i den internasjonale innsatsen for å bekjempe piratvirksomheten, har stående ordre om å ikke pågripe pirater. I motsatt fall risikerer nemlig det aktuelle landet å måtte beholde dem for godt, fordi man ikke har lov til å utlevere de kriminelle til stater som har dødstraff eller benytter tortur.

I april kom det frem at franske kommandosoldater hadde fått tak i noen somaliske pirater som hadde mottatt løsepenger for å frigi et fransk seilskip. Franskmennene gjorde kort prosess; noen av piratene ble skutt og drept mens de var i ferd med å dra i land med løsepengene, mens resten ble brakt til Frankrike for å stilles for retten. I følge internasjonale avtaler kan man gjøre dette fordi forbrytelsen var rettet direkte mot franske statsborgere, og dersom man bare tar piratene i varetekt krenker man piratenes menneskerettigheter.

Hvis derimot forbrytelsen ikke er direkte rettet mot egne statsborgere, har man ikke som franskmennene anledning til å bringe piratene til hjemlandet for rettsforfølgelse. Dermed står det internasjonale samfunnet med denne problemstillingen: hva skal man da gjøre med de kriminelle bandene?

Man kan ikke utlevere dem til eget hjemland, som f.eks. Somalia, der de risikerer tortur, lemlestelse eller henrettelse. I slike tilfeller sier landene som deltar i kriminalitetsbekjempelsens egne lovverk at de tilfangetagne ikke kan utleveres. Derfor risikerer de aktuelle landene i stedet å måtte gi de mistenkte piratene asyl. Og hvilke land har lyst til å gi asyl til mennesker man i utgangspunktet vet at er innvolvert i grov og voldelig kriminalitet?

På denne bakgrunnen ble mannskapet på Absalon til allmen utilfredshet nødt til å slippe piratene de med fare for egne liv hadde pågrepet fri.

Men hva om de ikke hadde sluppet piratene løs, undrer den tidligere utenriksministeren i Danmark, Uffe Elleman-Jensen:

Men tænk, hvad der ville være sket, hvis de ikke havde sluppet banditterne løs: Så ville Danmarks Radios dokumentarredaktion have sendt et hold afsted, som kunne dokumentere den umenneskelige behandling af de stakkels pirater – ja hvem ved, de er måske allerede ved at pakke kameraerne? – lige som DR Dokumentar drog til Afghanistan for at lave en film om, at danske specialstyrker havde udleveret nogle fanger til allierede, som måske ikke ville behandle dem helt efter bogen…

Det kræver en vis robusthed at være aktiv deltager i kampen mod pirater og terrorister – også hos dem, der sidder hjemme og bedømmer den indsats, vore udsendte gør. Naturligvis skal love og konventioner overholdes. Men der skal en vis balance i tingene, og der skal vises forståelse for karakteren af den opgave, vore udsendte er blevet stillet.

Piraterne i Det Indiske Ocean agerer i et lovmæssigt tomrum. Ifølge International Maritime Bureau er 3.200 blevet taget som gidsler af pirater de seneste ti år, 500 er blevet såret og 160 dræbt. Ved Afrikas Horn – hvor Absalon sejler rundt – sejler piraterne rundt i hurtigbåde med automatvåbe, raketter og GPS-udstyr. Det giver væsentligt større udbytte at tage et skib og dets besætning som gidsler, og de lovløse tilstande i land gør det let for dem at drive denne trafik. Derfor er det en mangel, at der ikke eksisterer internationale regler for, hvordan man mere effektivt kan bekæmpe uvæsenet.

Allerede i går var somaliske pirater på farten igjen, og kapret et ukrainsk skip på vei til Kenya. Skipet er i følge et russisk nyhetsbyrå lastet med militært utstyr, blant annet 30 T-72 tanks og reservedeler til pansrede kjøretøy.

Berlingske Tidende: Pirater og terror til søs