En journalist hos SVT har funnet et klipp fra 24. mars 1973, hvor John McCain løslates fra fangenskap i Hanoi. McCains far ble forfremmet til overkommandant for hele krigen like etter tilfangetagelsen. Derfor fikk McCain junior tilbud om å løslates – som en propagandagestus. John McCain forlangte at i så fall skulle alle de fangene som kom før ham slippes ut samtidig – men det ville ikke nordvietnameserne gå med på. Så da ble han hengende i fem år til.

I løpet av den perioden innledet McCain senior teppebombingen av Hanoi, vel vitende at sønnen befant seg et sted mellom nedslagene. Det er noe episk over den historien; en far – sønn relasjon på høyde med Ødipus’ dimensjoner. Skjønt jeg overlater til freudianerne å gruble over symbolikken!

Oppholdet i Hanoi dukker opp igjen i McCains tidlige politiske karriere. På et velgermøte i Arizona ble McCain anklaget for ikke være en «carpetbagger», dvs. en nordstatsborger ute etter å rane sørstatsfolk; en henvisning til at McCain hadde flyttet så mye rundt i sitt liv. Faren arbeidet som kjent i militæret. McCain svarte med denne salven, som gjør seg best på engelsk:

«Listen, pal. I spent 22 years in the Navy. My father was in the Navy. My grandfather was in the Navy. We in the military service tend to move a lot. We have to live in all parts of the country, all parts of the world. I wish I could have had the luxury, like you, of growing up and living and spending my entire life in a nice place like the First District of Arizona, but I was doing other things. As a matter of fact, when I think about it now, the place I lived longest in my life was Hanoi.»

En skribent i Phoenix Gazette omtalte senere svaret som «the most devastating response to a potentially troublesome political issue I’ve ever heard».

Dokumentarfilmen ble skutt av en lokal kameramann på oppdrag fra journalisten, Erik Eriksson. Han lette frem klippet i forbindelse med utgivelsen av en bok om tiden som krigsjournalist, «Jag såg kärleken och döden», Ordupplaget 2008. Boken ble anmeldt i DN 11. september.

Av Jon Eirik Lundberg