Gjesteskribent

Antiamerikanismen har vokst seg massiv i Tyrkia. Bare 9 prosent har noe godt å si om USA, mot 52 prosent i 2000. De to landene er allierte, men oppfatningen ute blant folk er den motsatte.

Regjeringen er på mange måter blitt gissel for denne stemningen. Den må vokte seg for å gå på tvers av den. Det gjelder også i forhold til kurderne og PKK-geriljaen. Folk oppfatter at det er USA som står bak PKKs angrep. De slutter at siden USA har backet opp kurderne i Nord-Irak, må de også stå bak PKK, som opererer fra samme territorium.

Denne tenkemåten går tilbake til tyrkernes tenkning om de kristne armenerne i tiden rundt første verdenskrig. Tyrkerne gir andre skylden for problemer de selv har. Det er ikke Tyrkia som har problemer med kurderne, det er USA som skaper det med sin støtte.

Hvis hæren rykker inn i Irak er det også et oppgjør med USA. Slike stemninger er ytterst farlige hvis det skulle bli en invasjon og tyrkiske soldater skulle blir drept av amerikanere feks.

In a recent global survey by the Pew Research Center, only 9 percent of Turks held a favorable view of the United States (down from 52 percent in 2000), a figure that placed Turkey at the rock bottom of the 46 countries surveyed.

«People have become accustomed to this plot line of America being a threat to Turkish national security. This was inconceivable five years ago, but now it has come to be the prevailing view,» says Ihsan Dagi, a professor of international relations at Ankara’s Middle East Technical University.
..
Analysts say the public’s mood represents a trend that has worrying implications for the future health of the ties between the two NATO allies.

«The public is really convinced that the United States is no longer a friend and ally. That is really frustrating,» says Professor Dagi.

Rundt 1. verdenskrig fikk armenerne skylden for Tyrkias problemer, og løsningen ble folkemord.

Nå spililler kurderne samme rolle. Kongressens forslag til resolusjon om folkemordet på armenerne har både en aktuell og en historisk bakgrunn. Derfor var reaksjonene så sterke.

Når støtte til kurderne og armener-saken kommer opp samtidig er dette bevis for USAs onde hensikter.

«The clearest fact is that the real threats against Turkey come not from its neighbors, but from its ‘allies’ and each new development brings Turkey face to face with its Western allies,» Ali Bulac, a columnist for the liberal-Islamic Zaman newspaper, recently wrote. «The United States … is taking its place on the stage as the force behind the PKK.»

Says Gunduz Aktan, a former Turkish ambassador who is currently a parliamentarian with the right-wing Nationalist Action Party (MHP): «The entire Turkish public opinion now is one of frustration and exasperation and a kind of acute expectation of the US to do something meaningful and concrete [on the PKK issue] and to understand the problem that we have in Turkey.»

At USA ikke har foretatt seg noe for å stanse PKK, er for tyrkerne bevis godt nok. At Ankara heller ikke snakker med og anerkjenner de kurdiske myndighetene, vektlegges i mindre grad.

Fremveksten av Rettferd og utviklingspartiet, AKP, har frembrakt en krise i Tyrkia. Religion er igjen et tema. Kemal Atatürks forsøk på å inngjerde religionen forvitrer. Hva skal komme i stedet? Dette spørsmålet er så omfattende at det berører det grunnleggende: hva vil det si å være tyrker? Hva med kurderne? I en slik overgangsfase oppleves alle krav utenfra som trusler. Det var nøyaktig det samme som skjedde rundt 1. verdenskrig.

says Omer Taspinar, director of the Turkey program at the Brookings Institution, a Washington think tank. «Since the cold war ended, we are living in an era where all the problems that defined the Turkish Republic in the early years are back, and Turkey is blaming the West for this.»


Why Turks no longer love the U.S.

By Yigal Schleifer