Gjesteskribent

Til tross for advarsler fra eksperthold gir norsk UD pengestøtte til 118 omstridte koranskoler i Pakistan, uten å stille noen krav til skolenes pensum. Norge risikerer å støtte fundamentalistiske grupper, mener Pakistan-eksperter. Den anerkjente forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) påpeker at pakistanske koranskoler utgjør en betydelig internasjonal sikkerhetsrisiko på grunn av idelogien de fleste av dem fremmer.

Målet med den norske pengestøtten er i følge bistandsminister Erik Solheim blant annet å fremme dialog og religiøs toleranse, og Norge gir i dag 5-6 millioner kroner i støtte til utdanning ved koranskoler i Nordvest-Pakistan.

– Ved å ikke stille krav til at det blir undervist i noe annet enn den tradisjonelle utenatlæringen av Koranen, risikerer Norge å gi penger til skoler som fremmer jihadistiske holdninger (jihad er arabisk for hellig krig, red.anm.), sier forsker Karin Ask ved Christian Michelsens Institutt til Dagsavisen.

Også forskningsinstitusjonen International Crisis Group (ICG) advarer mot ukritisk støtte til koranskoler. Ifølge ICG utgjør koranskolene i Pakistan en betydelig fare for internasjonal sikkerhet. Blant annet har koranskoler i Karachi bidratt med trening og utsendelse av jihad-krigere til både Afghanistan og Kashmir.

Selv skolene uten direkte tilknytning til vold fremmer en ideologi som gir en rettferdiggjøring av slike angrep, rapporterer ICG mars i år, ifølge Bistandsaktuelt.

Det er forøvrig i stammeområdene i Pakistans Nordvest-provins mange jihadister blir rekruttert fra, og forskeren Karin Ask mener det ikke finnes noen grunn til å tro at koranskolene som drives i denne provinsen er mer sekulære enn i Karachi. Snarere tvert imot.

Det norske prosjektet som skal gi Pakistan 150 millioner kroner i støtte til utdanning over en periode på fem år, startet for et halvt år siden. Det er pakistanske myndigheter som står for selve gjennomføringen, og i følge ambassaderåd Sissel Volan i Islamabad stilles det ingen krav til de privatdrevne koranskolene bortsett fra oppgradering av fysisk infrastruktur og samarbeidsvilje.

Den samarbeidsviljen vil imidlertid forsvinne dersom Norge krever innpass av for eksempel sekulære bøker i pensum:

– Ved å gi skolene et tilbud, håper vi å skape en et grunnlag for innpass av sekulære skolebøker. Men hvis vi dikterer pensum vil skolemiljøene lukke seg, sier Volan.

Det finnes mange varianter av koranskoler, og noen er mer konservative enn andre. I dag har ambassaden ingen oversikt over hvor mange av de norskstøttede koranskolene som har sekulære fag på timeplanen, eller hvilke som har jenteavdelinger.

Ask er forbauset over at norske myndigheter ikke har stilt krav til pensum, særlig fordi president Pervez Musharraf så tidlig som i april 2001 lovte å fjerne skoler som oppfordrer til jihad og hellig krig. Det har foreløpig gitt få eller ingen resultater. Professor Aase ved universitetet i Bergen mener Norge legitimerer det koranskolene står for gjennom den økonomiske støtten, og konkluderer med at den må trekkes tilbake:

– Det høres litt rart ut. Vi må kunne stille krav til at skolene har lese og skriveundervisning som er sekulær, samt at jenter får delta. Ellers har vi ikke noe kontroll over hva pengene blir brukt til, mener Ask.

Professor Tor Halfdan Aase ved Universitetet i Bergen understreker at Norge bidrar til å legitimere det skolene står for gjennom pengestøtten.

– Da skal man være rimelig sikre på at skolene representerer et ålreit kvinnesyn, og at de ikke står for jihadisme. Men det er nesten helt umulig å vite om skolen faktisk gjør det de sier. Ingen har helt kontroll i skoletimene, sier Aase og konkluderer:

– Norge bør kutte støtten til koranskolene og bare gi til det offentlige utdanningssystemet i Pakistan.

I det politisk betente Pakistan, der det foregår en hard ideologisk dragkamp mellom islamister og andre maktgrupper, har Norge valgt å gi direkte støtte til private koranskoler, skriver Bistandsaktuelt. Tanken bak prosjektet er at dialog er bedre enn isolasjon, men støtten er stikk i strid med anbefalingene i en rapport fra den anerkjente forskningsintitusjonen International Crisis Group i mars i år:

ICG-rapporten fra mars i år levner ingen tvil om at koranskolene i Pakistan – såkalte madrasaer – spiller en negativ samfunnsrolle, og det hevdes at de utgjør «en betydelig trussel mot nasjonal, regional og internasjonal sikkerhet.»

Ifølge rapporten – som særlig har tatt for seg Karachi – har det skjedd en kraftig oppblomstring av madrasaene i de siste to tiårene, og forskerne mener at dette skyldes en kombinasjon av dårlige forhold i offentlige skoler, sekteriske trekk ved statlige institusjoner, marginalisering av moderate stemmer og militærregjeringens avhengighet av religiøse partier for å overleve.

– Regjeringens manglende handlekraft har tillatt velfinansierte nettverk av madrasaer, sekteriske partier og militante grupper å blomstre opp i Karachi og andre steder i Pakistan, uttalte leder av ICGs Sør-Asiaprosjekt Samina Ahmed da rapporten ble lansert 29. mars i år.

Fremmer voldsideologi. – Ikke alle koranskoler i byen er aktive sentre for jihad-krigerske holdninger, men selv de uten direkte tilknytning til vold fremmer en ideologi som gir en religiøs rettferdiggjøring av slike angrep, sa Samina Ahmed.

Ifølge rapporten har madrasaer i Karachi bidratt med trening og utsendelse av jihad-krigere til både Afghanistan og Kashmir. I tillegg knyttes de opp til ulike bombeaksjoner og politisk vold inne i Pakistan.

Forskerne bak rapporten gir en klar anbefaling til det internasjonale samfunnet om å presse Pakistans president Musharraf og hans regjering til en langt sterkere kontroll med madrasaenes virksomhet.

«Dessuten bør det (internasjonale samfunnet, red.anm.) endre fokus fra å yte bistand til regjeringens ineffektive forsøk på å reformere de religiøse skolene til heller å forbedre den svært svake offentlige skolesektoren.», heter det i anbefalingene.

Bistandsminister Erik Solheim avfeier ikke ICG`s advarsler om at koranskolene kan bidra til mer religiøs intoleranse, men påpeker at formålet med bistanden til koranskoler i Nordvest-Pakistan er å fremme religiøs toleranse og dialog. Han regner derfor med at skolene som deltar i prosjektet ikke er de som ligger tettest opp mot Al-Qaidas ideologi:

– Målet med prosjektet er å fremme dialog. Vi må regne med at skolene som velger å delta i prosjektet vårt neppe er de som ligger tettest opp mot Al-Qaida, men ønsker å framstå som en motvekt mot fundamentalisme. Det betyr ikke at Norge kan styre pensum, sier Solheim.

Også ambassaderåd Volan i Islamabad mener stikk i strid med ICG`s rapport og Pakistan-eksperter at den positive effekten av å ha kontakt med koranskolene er så stor at Norge bør ta den politiske risikoen som følger med.

Dagsavisen: Norge støtter omstridte koranskoler i Pakistan

Bistandsaktuelt: Bør Norge gi støtte til koranskoler