Sakset/Fra hofta

I 2050 vil Bryggen i Bergen stå under vann to ganger i døgnet, dvs. ved hver flo. Enkle, konkrete bilder som dette må til for å forstå hva stigende hav handler om.

I P2-Akademiet igår fortalte leder av Nansen-instituttet og Bjerknes-senteret i Bergen, Helge Drange, om konsekvensene av klimaendringene. Å høre en vitenskapsmenn snakke i nøkterne, sakelige termer gjør inntrykk. Han trenger ikke ta i, for det han sier maner frem bildene av Syndfloden, slik vi kjenner dem fra Gustav Dorés tegninger.

Drange leste opp alle de kystnære byene som vil oversvømmet av havet. Listen var lang. Den stoppet ved Mosjøen i nord. Oslo ligger noe bedre an fordi landet innerst i fjorden fortsatt stiger. Det vil stige en 40 cm i dette hundreåret, og slik motvirke stigende hav. Mn sør og vestpå vil havet stige med rundt 90 centimeter. Det er nesten ikke til å forestille seg.

Hittil har havet steget 14 cm de siste hundre år. Halvparten skyldes oppvarming, dvs. at vannet utvider seg, og halvparten skyldes smelting.

Det er ikke bare Maldivene som forsvinner. Man kan bare tenke seg hva stormer og springflo vil gjøre med alle hyttene langs kysten, mange av dem plassert helt nede ved vannet. For ikke å snakke om byer som Venezia, Rotterdam, London.

Dranges egentlige tema var Golfstrømmen. Man regner med at den vil tape en tredel av sin kraft ved utgangen av århundret, fordi vannet blir varmere. Da har en ikke regnet med hva økende ferskvann vil bety. På kort sikt vil det gjøre at middeltemperaturen ikke stiger like mye i Norge som lenger østover.

Programmet går i reprise lørdag morgen, og blir senere å finne som podkast.