Nytt

Det danske Integrasjonsministeriets tenketank utga mandag en rapport som omtales som bekymringsfull hva angår muslimske andre- og tredjegenerasjons innvandreres holdninger til viktige verdier i Danmark.

Mens stadig flere etniske minoriteter finner veien inn på arbeidsmarkedet og gradvis tilpasser seg danske normer, er det andre som har store problemer med å anerkjenne likestilling og seksuell frihet i Danmark. Religiøsiteten øker sterkt blant andre- og tredjegenerasjons danske muslimer.

Integrasjon har inntil nylig vært antatt å ville komme av seg selv over tid, og det har ikke vært ansett som akseptabelt å blande seg inn i hvilke verdier som egentlig skal herske på arbeidsplassen eller i offentlige institusjoner. Undersøkelsen tyder på at dette har vært en feilaktig fremgangsmåte.

Rapporten fra Integrasjonsministeriets tenketank viser blant annet at andre- og tredje generasjon har mer avvikende holdninger til storsamunnets normer og verdier enn deres foreldre har.

Både indvandrere og efterkommere har generelt set et langt mere negativt syn på ligestillingen mellem kønnene, viser rapporten. Næsten alle etniske danskere afviser, at mænd har mere ret til et job, end kvinderne har. Hver femte af indvandrerne er dog ikke enig i denne form for ligestilling, og hver tiende efterkommer heller ikke.

Tallene viser også, at indvandrere og efterkommere har store problemer med den seksuelle frigørelse her i landet. Langt flere med anden etnisk baggrund bryder sig ikke om bøsser og lesbiske eller om skilsmisser og abort, end de etniske danskere gør.
Den viser også, at især pakistanere og tyrkere stadigvæk i langt højere grad end danskerne går ind for, at forældrene skal vælge ægtefællen for de unge. Mens næsten ingen etniske danskere vil blande sig i det valg (98 pct), er det kun 56 pct af de pakistanske indvandrere, som blander sig uden om deres børns kærlighedsliv.

Rapporten påviser imidlertid stor innbyrdes forskjell mellom de forskjellige etniske grupper. Iranere har, i motsetning til særlig pakistanere og tyrkere, holdninger som ligger tett opptil det danskene generelt har. For eksempel svarer 93 prosent av iranerne at de mener unge skal få velge ektefelle selv.

Undersøkelsen peker også i retning av en større verdimessig polarisering i Danmark. Mange innvandrere og deres etterkommere mener selv at de er blitt mer religiøse de siste årene. Litt mer enn hver fjerde muslim er blitt mer religiøs, mens under hver tiende er blitt mindre religiøs. Blant pakistanske etterkommere oppgir 42 prosent at de har opplevd en stigende religiøsitet.

Undersøkelsen avliver derimot antagelsen om imamenes rolle i samfunnet; forsvinnende få innvandrere og etterkommere tillegger imamene noen funksjon i deres liv.

Resultatene fra den danske undersøkelsen skal for øvrig ha mange likhetstrekk med undersøkelsen den britiske tenketanken Policy Exchange offentliggjorde for halvannen måned siden. Der kom det blant annet frem at en stor minoritet blant unge muslimer foretrekker sharia-lovgiving fremfor britisk, og at de går inn for dødstraff for muslimer som forlater islam.
Årsakene til dette kan være flere, og tenketankens formann, direktør Erik Bonnerup, peker på at etterkommere av innvandrere har andre erfaringer enn sine foreldre:

Tænketankens forfattere peger på, at efterkommerne måske er mere religiøse end deres forældre, fordi de i højere grad er vokset op i Danmark og oplever en dansk ungdomskultur med fester, spiritus og kærester. Måske har det fået dem til at dyrke en identitet i religiøse fællesskabet.

Den danske undersøkelsen dokumenterer imidlertid at relativt få føler seg sjikanert eller utsatt for rasisme.
Sett i lys av opinionsundersøkelser i opprinnelseslandene har en stor del av innvandrerne i høy grad tilpasset seg danske normer, til tross for at holdningene som fremkommer i undersøkelsen avviker fra majoritetssamfunnets. Rapporten viser også at innvandrere og deres etterkommere i stor utstrekning støtter ytringsfrihet. Det er i spørsmålet om likestilling mellom kjønnene at minoriteten har størst problemer med å tilpasse seg det omgivende samfunn.

Men den dokumenterer, ifølge Erik Bonnerup, at der er behov for, at man gør endnu mere for at få indvandrere og efterkommere til at acceptere danske værdier på de felter, hvor det har en direkte betydning for, hvor godt de klarer sig i det danske samfund. Det gælder for eksempel holdningen til, at indvandrerkvinder må komme ud på arbejdsmarkdet og deltage på lige fod med andre danske kvinder.

Lotte Bundsgaard, integrationsordfører for Socialdemokraterne, mener – i lighed med integrationsminister Rikke Hvilshøj (S) – at der er alvorlige problemer for integrationen, når så mange indvandrere og efterkommere ikke anser kvinders deltagelse på lige fod på arbejdsmarkedet for vigtig og samtidig giver udtryk for lyst til at blande sig i de unges ægtefællevalg.

Berlingske Tidende: Ligestilling er ikke lige rundt om hjørnet