Ikke bare i politiet, men også i den irakiske hæren, har Muqtadah al-Sadr og Mahdi-militsen stor innflytelse. Amerikanerne vet ikke om de kan stole på soldatene de lærer opp, og de har forbud mot å bevege seg inn i Sadr-byen.

At best, said several U.S. soldiers interviewed at the base this month, some of the Iraqi troops they advise are sympathetic to Sadr and his army. At worst, they said, some are members of the militia, also known as Jaish al-Mahdi. Despite the uneasiness of the alliance, 100 U.S. troops and 500 Iraqi soldiers have conducted joint raids and shared a base on the eastern side of the Tigris River, once a mixed area that is becoming predominantly Shiite.

Sadr og Mahdi-militsen representerer mye av det som er galt med Midtøstens politiske kultur: Sadr spiller det anti-amerikanske kortet, til tross for at det skaper splid og større usikkerhet. Det øker splittelsen blant irakerne, og gjør amerikanernes jobb umulig. Dessuten har Sadr en voldelig linje, både i forhold til sunnier, der de fungerer som rene dødsskvadroner, men også i forhold til amerikanerne.

Sadr har 30 plasser i nasjonalforsamlingen, men har trukket dem ut etter at Nuri al-Maliki ikke ville etterkomme kravet om ikke å møte Bush i Amman.

Battling With Sadr for Iraqi Soldiers’ Hearts

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂