Kommentar

egypt_queen_boat.jpg

Homoseksualitet utløser noe nær moralsk hysteri i store deler av den arabiske verden. Det pleide ikke være slik. Homoseksualitet var noe som stilltiende ble akseptert i den tradisjonelle kulturen. Men påtrykket av modernitet og globalisering har gjort homoseksualitet til et symbol på vestlig umoral. Moralsk hysteri er dessuten et velegnet grep for politiske myndigheter som trenger å kanalisere undertrykte følelser. Et farlig spill.

Negar Azimi, redaktør for New York-magasinet Bidoun, har en ytterst velskrevet artikkel om homoseksuelle i den arabiske verden i New York Times Magazine.

Denne kulturelle reaksjon, «belligerent piety», som Fouad Ajami kaller det, får lite oppmerksomhet i vestlige medier, som lett tolker moralske krenkelser som the real thing, dvs. som noe konstant, som uttrykk for det oppriktige, sanne islam. Ikke bare mediene, men også regjeringer, f.eks. utenriksminister Gahr Støre, «kjøpte» langt på vei krenkelsen over tegningene. Men som artikkelen om homoseksualitet viser: det er snakk om en militant fromhet, som har usunne trekk, dvs. de vitner om en kulturell og politisk krise.

Den episoden som gjorde det internasjonale samfunn oppmerksom på forfølglelsen av homoseksuelle, var raidet på partyboaten Queen Boat i Kairo i 2001. Her ble 50 menn arrestert, og fikk bilder og navn gjengitt i avisene. De ble torturert i månedsvis, undersøkt for å påvise samleie, og ydmyket og trakssert på alle mulige måter.

Aksjonen ble startskuddet for en kampanje mot homofile. De arresterte ble tvunget til å bli provokatører og tystere.

But sexuality in general and homosexuality in particular are increasingly becoming concerns of the modern Arab state. Politicians, the police, government officials and much of the press are making homosexuality an «issue»: a way to display nationalist bona fides in the face of an encroaching Western sensibility; to reject a creeping globalization that brings with it what is perceived as the worst of the international market culture; to flash religious credentials and placate growing Islamist power. In recent years, there have been arrests, crackdowns and episodes of torture. In Egypt, the most populous country in the Arab world, as in Morocco, Saudi Arabia, the United Arab Emirates — even in famously open and cosmopolitan Lebanon — the policing of homosexuality has become part of what sometimes seems like a general moral panic.

Myndighetene ligger i konkurranse med islamistene om innflytelse, og homofobi er et velegnet kort å spille ut. Det rammer en forsvarsløs outsider-gruppe. Selv egyptiske menneskerettsgrupper har unnlatt å forsvare de homofile, med noen få unntak.

Public regulation of morality is an area in which the secular regime — often through its mouthpiece religious institution, Al Azhar — is in harmony with the Islamists. Al Azhar, Sunni Islam’s highest authority, was brought under direct state control by President Gamal Abdel Nasser in 1961. Through Al Azhar, the secular regime throws the occasional bone to the religious opposition — most often on issues of women and the family. Sometimes, avowedly secular officials and politicians even try to outdo the Islamists in this tug of war over who can win the public’s favor as the guardian of morality.

In the meantime, routine scapegoating of the West, and of its real and perceived agendas in the region, seems to be reaching new highs. The Egyptian government, despite its intimate strategic relationship with the U.S., has been increasing its rhetorical assaults on what is blithely reduced to an imperial, meddling West — ostensibly to parade its nationalist credentials in the face of America’s disastrous exploits in the Middle East. (In September, Gamal Mubarak, the president’s smooth-talking, Western-educated son and heir apparent, went so far as to dismiss Western initiatives designed to foster democratization in the region at a policy conference of the ruling National Democratic Party). Blanket attacks on what is vaguely referred to as «human rights» continue; in late August, Mostafa Bakry’s newspaper, Al Osboa, assailed Hossam Bahgat’s organization, along with an NGO that works on AIDS, for defending «perverts.» The ingredients for another crackdown exist in abundance in Egypt and the region at large.

Forfølgelsen har knust mange liv. Men vakte også internasjonal oppsikt, noe som fikk myndighetene til å tøyle jakten. Men spørsmål om sex er lett å mobilisere på, og kan når som helst vekkes til live igjen, skriver Azimi.

Vi hører at Det muslimske Brorskap er blitt ikke-voldelige, men hva står de egentlig for? De programpunktene Azimi siterer, er ikke spesielt beroligende.

In Egypt, religiosity — along with an associated emphasis on public involvement in the private sphere — continues to rise. For the 2005 campaign the Muslim Brotherhood listed beauty pageants, music videos and sexy photographs as issues needing public debate; banning female presenters (even in veils) from state-run television and expanding religious education in public schools were also on the agenda. The brotherhood won 88 seats. And in most cases, there has been complete impunity for perpetrators of attacks on gay men; individual officers responsible for attacks have been promoted or shuffled around. As recently as September, at least one entrapment case occurred in Cairo; a young man was lured via a chat site and tortured — badly beaten and subject to electroshock on his genitals — by the same office of the public morality squad that had conducted Internet-based entrapments.

En bevegelse som vil forby ankerkvinner på tv, selv med slør, er istand til ganske mye. Brorskapet ble valgets vinner med 118 plasser i nasjonalforsamlingen.

Det er interessant at sex og Vesten blandes sammen, og at det brukes for å sverte fremstøt for demokrati, slik Gamal Mubarak gjorde. Denne instrumentelle, kyniske bruk av individuelle rettigheter kommer sjelden frem.

Ellers går diskusjonen høyt om islams syn på homoseksualitet. En person sier til og med at Muhammed var lovet gutter i Paradis, ikke kvinner!

«There is nothing clear about homosexuality in the Koran,» Hassan said. «It reads that the man who does it should be hurt. What does it mean ‘to be hurt’? In the Arabian peninsula they used a stick the size of this pencil (he raises my pencil) to punish men. It’s not like thievery or adultery. And anyway the Prophet was promised boys in heaven. Not girls.»

Prisoners of Sex