Dagens Klassekamp forteller med all mulig tydelighet at det fortsatt er stalinismen som regjerer avisen, til tross for at ikke alt stoff er skåret over samme lest.

Redaktør Bjørgulv Braanen har latt seg provosere av at debattredaktøren i Ny Tid har trykket Euston-manifestet til sitt bryst: Det er å leke med ilden.

Så gir Braanen en innføring i manifestet, og utdeler karakteristikker i øst og vest. Document har tidligere skrevet om manifestet, som Nick Cohen og et par andre engelske venstreorienterte journalister tok initiativet til. De ønsker å redde venstresiden fra å havne i selskap med illiberale krefter. Stalinister har aldri kunnet gi noe redelig bilde av mennesker de er uenige med, og Braanens gjengivelse er intet unntak. Det minner mer om hva de selv kaller brunskvetting: folk som Paul Berman, Cohen og Christopher Hitchens utropes til apologeter for krigshissere som Bush og de neoconservative. Enhver som kjenner disse skribentene vil bare måtte riste på hodet. Men slik har Klassekampen alltid behandlet sine motstandere. Folk de instinktivt frykter.

På samme side har Peter M Johansen en leder der han forstår og forsvarer motstanden mode de vestlige styrkene i Afghanistan. Det er ikke Taliban som har eskalert krigen, det er «opptrappingen som USA og NATO-styrkene har satt i verk, med og uten den afghanske regjeringshæren».

Opptrappingen har ført til økt motstand og folkelige protester, slik som i Kabul i forrige uke.

Det er symptomatisk at man forsvarer mobben som brente ned Care Internationals kontorer. Egentlig er Klassekampen på samme parti som Taliban og Al Qaida. Det blir den logiske konsekvens av deres argumentasjon, for den «folkelige motstand» Johansen skriver om, finnes ikke. Det er et standpunkt Klassekampen har inntatt i mange år. Sengekameratene er bare blitt mer og mer uspiselige.