Østerrikske Peter Handke var en av Europas få forfattere som aktivt forsvarte serberne og tok deres parti under krigene på 90-tallet. Da Slobodan Milosevic døde, dro Handke til begravelsen og holdt en minnetale.

Det ble for mye for lederen av Comédie-Francaise som tok Handke av plakaten. Han skulle vært oppført neste år.

PARIS — France’s best-known theatre company, the Comédie-Française, once home to Molière, was Thursday embroiled in a row after scrapping a play by Austrian writer Peter Handke, who attended the funeral of war-crimes suspect Slobodan Milosevic.

Handke said he was «disgusted» with the decision by company administrator Marcel Bozonnet to pull the play, while Bozonnet shot back that he been scandalized by the playwright’s eulogy at Milosevic’s graveside. «For my soul and my conscience it was impossible to welcome this person into my theatre,» Bozonnet told a press conference, adding that to host someone’s work in the theatre was «an act of recognition, of love.»

«For three weeks . . . I have been plunged back into the horror of ethnic cleansing,» Bozonnet said as he confirmed that Handke’s Voyage to the Sonorous Land or the Art of Asking would not be staged in January.

Bozonnet took the decision after reading reports about Milosevic’s funeral in Serbia on March 18 at which Handke, 63, gave a eulogy saying he was «happy to be beside Slobodan Milosevic, a man who defended his people.»

The decision to withdraw the play from the program of France’s most important state theatre has rocked the cultural world. Austrian Nobel Prize-winning author Elfriede Jelinek slammed the move. «By not putting on his play, the Comédie-Française, with its rich past, is following in the worst tradition of cultural institutions under dictatorships, who throw out artists who cause trouble and condemn them to silence,» she said in a statement.

Bozonnet, who has held the post since 2001 and is hoping to win a second and final term as theatre administrator, denied his decision amounted to censorship, and said Jelinek had «fallen on her head.

«This is not censorship. It is one theatre director who has decided not to put on a play, but all the others can stage it. [Handke] is allowed a lot of freedom, so give me some too,» he added.

French Culture Minister Renaud Donnedieu de Vabres implicitly distanced himself from the decision in a letter to Bozonnet on Wednesday, in which he wrote that the play «poses universal, contemporary questions . . . which in these troubled times might have been useful to show to the public.»

Donnedieu de Vabres is set to meet with Handke, his translator and director Bruno Bayen tomorrow. Bayen told Le Monde that the Comédie-Française’s decision could set a precedent. «What if other theatre directors decide not to put on plays by Peter Handke, perhaps without giving any reason, or saying it stems from moral integrity and the courage to ban something?» Bayen asked. «Is that really the way to honour the victims of Milosevic’s regime?» (AFP)

Saken reiser noen interessante spørsmål. Står et teater fritt til å velge på samme måte som en redaktør? Det er som kjent forskjell på ytringsfrihet og pressefrihet, hvilket innebærer redaktørens frihet til å velge hva han/hun vil publisere.

Men er et teater å ligne med et informasjonsmedium? Eller er Comedie-Francaise så stort og autoritativt at det vil få konsekvenser for Handkes karriere, slik det antydes. Til det kan man si: Men Handke har selv tatt bødlenes parti. Er det så merkelig om det får konsekvenser? Merk at direktøren for teateret sier at han ikke har hjerte og samvittighet til å føre opp hans stykke. Jeg vil formode at han har personlige erfaringer som gjør at han reagerer så sterkt på at en europeisk kunstner kan holde tale over en mann som forårsaket så mye destruksjon og død.

Hva kulturministeren har med det å gjøre, er vanskelig å fatte. Det er Frankrike.

Times’ Rachel Cambell-Johnston har liten sans for teatersjefens avgjørelse, og trekker de vanlige sammenligningene:

Handke is by no means the first artist to have espoused unpalatable political causes. Ezra Pound was committed to Mussolini and his brand of Fascism. Yet his Cantos survive, a cornerstone of the Modernist literary canon. Wagner is vilified for his anti-Semitism, for the influence he exerted on the Nazis. And yet his compositions find audiences the world over, whether in concert hall spectaculars or in Hollywood scores. Picasso offered his enthusiastic endorsement to Stalin.

Men det er ingen som vil forby Handkes bøker eller stykker. Her forveksler man to ting. Redaksjonell og kunstnerisk frihet må også gjelde de som setter opp.

Men mot slutten kommer Campbell-Johnston noe interessant, nemlig at det ikke finnes høyreorientert, eller konservativ kunst lenger.

Nicholas Hytner, the director of the National Theatre, highlighted the problem only recently when he put out a call for some good right-wing plays. It got the theatre critics scratching their heads. About the only contemporary example they could come up with was David Mamet’s Oleanna, with its scathing take on feminism.

Og jeg er redd Handke plasserer seg i samme venstreorienterte tradisjon som er den aksepterte, med den forskjell at han har vært en enfant terrible. Det er tillatt på venstresiden, når utgangspunktet er riktig, men venstre tillater det ikke fra høyre. Skjønt hva er høyre og venstre her? I mine øyne er Handke definitivt høyre. Han representerer bevegelsen fra det røde mot det brune, og det er en av de mest nedslående hendelser på slutten av det 20. århundre, som om Stalin og AH triumferte til slutt.

Derfor blir det helt feil å si at det stimulerer debatten å tillate Handke. Det motsatte er tilfelle. Teatersjefen er en modig mann.

PS: Møtet mellom kulturministeren og forfatteren og hans oversetter var sist søndag. Onsdag kom opproppet «Retten til å si nei», som over 100 personer fra kulturlivet har underskrevet.

Am Mittwoch wurde in Paris eine Liste mit den Namen von mehr als hundert Intellektuellen veröffentlicht. „Das Recht, nein zu sagen» ist sie betitelt – eine euphemistische Formulierung, die kaschieren soll, daß mit dem Aufruf ein Akt der Zensur gerechtfertigt wird. Theaterdirektoren, Festivalleiter, Dramatiker und Schriftsteller haben ihn unterschrieben: von Ariane Mnouchkine bis Helene Cixous. Auch der in Paris lebende chinesische Nobelpreisträger für Literatur, Gao Xinjang, ist vertreten.

Det finnes også en Solidaritets-liste for Handke, men den er ikke like lang, men teller navn som regissørene Emir Kusturica og Michael Haneke.

Row erupts at French theatre

Two months after his death, Slobo still finds a way to stir up trouble
Arts Notebook by Rachel Campbell-Johnston

Heilige Allianz

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene som vi skriver om. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar 🙂