Kommentar

Mediene var med rette interessert i skjebnen til Rahila Iqbal. Men hvorfor skriver de ikke om alle de andre jentene i Pakistan som opplever noe tilsvarende. Er de redd for å ta hull på byllen, for hva det vil føre med seg av spørsmål, f.eks om pakistanske menns kvinnesyn.

Det er lettere å hjelpe jordskjelvofre. Da går det an å understreke båndene mellom Norge og Pakistan. Hvorfor ikke når det gjelder Rahila Iqbal? Hvis man vil unngå at flere døtre druknes må man skrive om forholdene. Aisha Parveen var tiltalt for å ha rømt fra bordellet hvor hun ble holdt fanget. Etter at Nicholas Kristof skrev om saken i New York Times har domstolen snudd. Nå er det bordelleieren som er tiltalt.

Denne mekanismen kjenner vi godt fra kampen for undertryke bak Jernteppet. Hvorfor bruker vi den ikke mer aktivt for kvinner i land vi har forbindelse med?

Nicholas Kristof er tilbake i landsbyen hvor Mukhtar Mai driver barneskole for fattigjenter. (Mukhtar Mai er jenta som ble gjengvoldtatt av en høykaste som straff for noe broren hadde gjort. Hun ble paradert naken gjennom landsbyen og skikken tilsa at hun skulle begått selvmord. I stedet anmeldte hun overgriperne.)

Skolen fungerer også som et slags asyl for jenter som er utsatt for overgrep. Det er historier som er så forferdelige at man lurer på hvilke språk man skal bruke.

Every day, poor and desperate women and girls with tear-smudged cheeks arrive in this remote and impoverished village, seeking sanctuary. Every night, up to a dozen of them sleep on the floor in Mukhtar’s bedroom beside her. (She has given her bed to the principal of the girls’ elementary school she started here.)

One visitor is a lovely 7-year-old girl who breaks down in huge, heartbreaking sobs as she tells how the servant of a rich family raped her, and how the rich family then threatened to kill her and her family unless she recanted her accusation.

Then there’s Fauzia Bibi, a 30-year-old who was raped and tortured by eight men for two days to punish her family because her uncle supposedly had an affair with a woman from their clan. The attackers are threatening to kill her entire family unless she recants.

Inspired by Mukhtar, these women are standing their ground. They are risking their lives — and, in anguish, those of their loved ones — to prosecute their attackers. It’s a lesson in courage and civics I’ll never forget.

«As long as I’m alive, we’ll proceed with this case,» said Shabana Mai, the mother of the 7-year-old. «Of course, if they cut my head off, there’s nothing I can do.»

Det slår en at kombinasjonen av føydale forhold, religiøs tvang og klanlojalitet skaper en tvangstrøye som er vanskelig å bryte ut av. Å pirke borti disse tradisjonene utløser voldsomme reaksjoner. Modernitetens fristelser og økonomiske krav gjør at kvinner har fått det enda vanskeligere. Det gjelder om å holde all forandring unna.

Er det ikke noe av de samme mekanismene vi ser i norsk-pakistanske miljøer+

Mukhtar Mai minner nesten om en helgen. Kristof sier han føler noe eget ved å være i hennes nærhet.

Mukhtar arranges legal assistance for these women, puts them in touch with aid groups, and looks to their other needs. One woman arrived without a nose; cutting off a nose is a traditional Pakistani way of punishing women. Mukhtar has arranged three surgical operations and, above all, the prosecution of the man who did it.

With her faith in the civilizing power of education, Mukhtar also goes door to door and browbeats parents into sending their daughters to her school. «Sometimes I’ll make a deal with the parents — I tell them, ‘You send two of your daughters to my school, and I’ll let you keep two others at home,’ » she explained.

The school goes up to the fourth grade, though next year it will include fifth grade as well. The academic star is Sidra Nazar, a 9-year-old who ranks first in the fourth grade.

But a month ago, Sidra’s parents pulled her out of school. Her clan was in a dispute with another, and to resolve the matter she was offered as a bride to a 20-year-old man in the other clan. Outraged, Mukhtar went to Sidra’s parents and raised a stink.

Her meddling infuriated Sidra’s parents, but they dropped the marriage plans, and Sidra is back in school. «I want to be a doctor,» she told me.

Burde ikke noen i Norge – den humanitære supermakten – snart invitere Mukhtar Mai hit og gi henne både økonomisk støtte og det internasjonale ry som gir hennes beskyttelse.

art er sub only