Kommentar

Hvor slapp Aftenposten er blitt i sin dekning av verden, gir forfatteren Henrik Hovland et eksempel på i et leserinnlegg idag. Det dreier seg om en artikkel av Arne Halvorsen med den typiske tittelen: «USA-fiasko i Colombia».

Hovland kan fortelle at 5.000 soldater fra den paramilitære AUC-militsen er avvæpnet, og kanskje kan hele militsen være avvæpnet til neste valg i 2006. Det gjør president Alvaro Uribes populær.

Det passer ikke helt med skjemaet, som sier at Uribes er de høyreorientertes mann, som ønsker å slå ned geriljaen med nettopp AUC. Derfor blir geriljaen betraktet med milde øyne. Den er tross alt bedre, og har høye idealer. Omtrent slik tenkes og skrives det rundt om i redaksjonene. Men det har lite med virkeligheten å gjøre, skriver Hovland.

På venstresiden er Uribe et yndet hat-objekt. Dessverre er det tradisjon i Norge for å prøve å forstå Latin-Amerika med den voldelige latinamerikanske venstresidens egne briller.

Når Aftenpostens Arne Halvorsen i Rio de Janeiro skal beskrive konflikten i Colombia kaller han den «En borgerkrig hvor de to geriljagruppene FARC og ELN slåss for et fritt og sosialistisk Colombia, og hvor den paramilitære gruppen, AUC, dreper og terroriserer så vel sivilbefolkningen som geriljaen.» Da jeg leste dette trodde jeg først jeg hadde hoppet over en linje og at setningen kom fra en geriljakommandant. Ord som frihet og sosialisme har for FARC og ELN det samme innhold som det hadde for Lenin og Stalin. At AUC dreper og terroriserer sivilbefolkningen er hevet over tvil, men det samme gjør geriljagruppene, noe som er godt dokumentert, for eksempel i Human Rights Watch’ rapport om barnesoldater, «You’ll learn not to cry: Child combatants in Colombia».

Aftenpostens Arne Halvorsen forteller oss at FARC-geriljaen er godt utrustet og organisert. Det som ikke fortelles er at det skyldes inntekter fra narkotikaindustrien, utpressing og tusenvis av kidnappinger. De fleste har vært rent økonomisk motivert, men FARC har også likvidert eller kidnappet mange folkevalgte lokalpolitikere. I Aftenposten står det at FARC nå holder 23 politikere «fengslet». Språkbruken bidrar til å legitimere en praksis og en organisasjon som Aftenposten ville vært en klar motstander av hadde den eksistert her i Norge.

Med tanke på at det er Aftenpostens egen korrespondent som kritiseres, er dette ganske alvorlig. Vi kjenner oss godt igjen i sjablongene fra Latinamerika, de er flere tiår gamle, men fremdeles levende. Hvor mye tilsvarende vanetenkning finnes ikke på andre områder enn Latinamerika!

Colombia og Aftenpostens revolusjonsromantikk