Nytt

På dager som denne lokker sjøen og svaberg. Det forsvinner for mange ideer som ikke skrives ned. Mark Steyn har helt rett: Regn ikke med å fortsette å leve koselige liv. Leste i Weekendavisen om den tyske rettsfilosen Carl Schmitt, som kontaminerte seg for ettertiden ved å levere begrunnelser av nazistenes statsoppfatning. Men som likevel sa tankevekkende ting. Blant annet at politikk begynner med venn/fiende. Forutsetningen for fellesskapet er at det finnes noen fiender der ute som man må beskytte seg mot. Det blir patetisk når noen forsikrer at det ikke er noen krig mellom kulturer eller religioner. Det handler bare om noen forvirrede/gale ekstremister. Men når disse galningene opererer i et dusin land, og er organisert over hele kloden? Og aller mest alvorlig: når en stor del av britiske muslimer sier de kan forstå eller sympatiserer med selvmordsbomberne, da er det ikke lenger et spørsmål om noen få aktivister. Da snakker vi om en utfordring vi ikke har sett maken til siden nazismen. Noen har valgt denne krigen for oss. Den vil ikke forsvinne selv om noen er mer opptatt av å snakke om truslene mot «rettsstatens prinsipper» hver gang en bombe eksploderer. De mener ikke terroristene. De mener demokratisk valgte myndigheter. I 30-årene ble dette kalt appeasement; et produkt av panikk, forvirring, ønsketenkning og fortrengning av virkeligheten.

Les også

-
-
-