Kommentar

Dagbladets leder skiller seg ut: den er et kraftig oppgjør med terroristene. Bombene avslører et blindt hat som bare har drap og ødeleggelser som mål, heter det. Det var nye toner.

Men Halvor Elvik redder tradisjonen: Han foreslår forhandlingber med terroristene. Det er vanskelig å tolke ham annerledes:

I 1980-åra utplasserte IRA-terrorister bomber og bilbomber som de noen ganger varslet om, andre ganger ikke. Jakten på terroristene skandaliserte den britiske politi- og påtalemyndigheten som løy og forfalsket bevis. Arrestasjonene og de militære aksjonene knekte ikke terroren. Men det gjorde forhandlingene og meklingen.
Men ingen vil forhandle med terrorister. Heller ikke israelerne, som på sitt mest avvisende vedtok en lov som gjorde det straffbart for israelere å snakke med PLO. Terroren avtok ikke før det ble forhandlinger. Bare mens det foregår forhandlinger, blir det mindre av kamphandlinger, sabotasje og attentater.

Etter at terroristene styrte flyene inn i tvillingtårnene og Pentagon, sa president George W. Bush at USA sto under angrep i en krig. Terroristene var ikke lenger bare kriminelle, de var også fiender i en militær betydning av ordet. Krigens logikk gir en bestemt retning på handlinger, tiltak og mottiltak. Det handler om angrep og forsvar og om død.
Dette veivalget har ført verden inn i en blindgate. Sikkerhetstiltak, forsvar og etterforskning er nødvendigheter, men det er bare langsiktig og klok politikk etter en mer eller mindre omforent rettferdsmålestokk som gradvis kan stanse terrorister.

Dagbladets beste er Ian McEwans kommentar, som sto i Guardian opprinnelig.