Nytt

På tide å bry seg: Valgseieren til den teokratisk rettroende Mahmood Ahmadinejad kan sees som en reaksjon på de demokratiske vindene som blåser over Midtøsten. Det er reaksjonen som mobiliserer. Derav betegnelsen kontrarevolusjon.

Det pågår en kamp i særlig den muslimske verden mellom demokratiske og anti-demokratiske krefter. Kampen omfatter langt mer enn USAs kamp for frihet og demokrati, selv om amerikanerne har en viss virkning.

Denne kampen er det viktig å støtte fordi den også berører vår egen fremtid: hvis ikke de demokratiske kreftene lykkes, vil Midtøsten og muslimske land fortsette å produsere terrorister. For det andre pågår den samme kampen om islams sjel også i våre egne innvandrermiljøer, og det er like viktig at de demokratiske kreftene vinner frem her som i Midtøsten. Derfor er det så viktig å støtte de modige menneskene som våger å stå frem, enten de kjemper for rett til å velge sine liv (giftermål), eller si sin mening (valg).

Derfor angår iranske opposisjonelle som Akbar Ganji oss. Et åpent og ærlig ansikt. Ganji offentliggjorde et brev før valget der han oppfordret til valgboikott. Reformkursen er forsøkt. Den førte ikke frem. Nå må vi ikke gi regimet legitimitet, argumenterte han. Det samme synet hadde Shirin Ebadi, Fredsprisvinneren.

Tiden vil vise om vi tar prisen på alvor. Det vi hittil har hørt virker uforpliktende. Det virker merkelig at Oljefondet ansetter Henrik Syse til å se på moralske konflikter rundt stemmegivning i selskaper fondet har investert i, hvis vi ikke skulle bry oss om dissidentene i Iran, mens Statoil investerer på den iranske sokkelen.

Les også

-
-
-
-