De konservative i Iran kontrollerer rettsapparatet, et viktig instrument. Men innenfor dette systemet finnes fengsler som er hemmelige. Arresterte kan forsvinne i «svarte hull».

Det er en viktig detalj ved Human Rights Watch-rapporten som fortjener å fremheves:

With the newspapers closed, treatment of detainees worsened considerably in Evin prison and in detention centers operated clandestinely by the Islamic Revolutionary Guard Corps and the judiciary.

Det er en målestokk på regimets vilje til vold at det finnes fengsler som ikke eksisterer i noen offisielle registre. Da er det vanskelig å spørre etter noen, og det er da også noe av hensikten.

Ingen som gidder å lese om det kan være i tvil om det iranske regimets undertrykkende natur.

Derfor er det beklemmende å tenke over at amerikanerne også har operert med ikke-eksisterende fanger. Ghost prisoners. Deres navn finnes ikke på offisielle lister. Røde Kors vet ikke om dem. Når det er inspeksjon, blir de gjemt unna.

Det er en indikasjon på at Bush-administrasjonen var på ville veier. Amerikansk demokrati bør være glad for at disse overgrepene kom for en dag. Men skaden er stor.

Jeg har vanskelig for å forstå at noen kan forstå eller forsvare bruk av tortur. Tortur handler om å knuse mennesker. Som iraneren sier: Jeg gikk inn som ett menneske og kom ut som et annet.

Men hva hvis det kan forhindre at uskyldige blir drept? Jeg tviler sterkt på om det er reelle situasjoner. Man er sjelden i den posisjon at man har akkurat den rette personen og vet at man har det. Som regel famler man mer eller mindre i blinde. Man har noen ledetråder, men ingen sikkerhet. Skal man torturere alle?

Tortur er en slippery slope. Du begynne, gjerne med noen forbehold, og ender opp et sted du ikke kunne forestille deg. Amerikanerne er ikke de første.

Det vises ofte til at Landau-kommisjonen i Israel gikk inn for bruk av «mildt» fysisk press. Men hvorfor nevner ingen at israelsk høyesterett i 1999 forbød all bruk av tortur?

Problemet er også, som Abu Ghraib viste, at tortur er ødeleggende for troen på demokratiet, for borgernes egen selvfølelse og identitet. De myndighetene som velger å bruke slike metoder, må derfor legge lokk på all informasjon og havner dermed i en situasjon der også informasjonsfriheten ryker. Slik vokser prisen. Hva med soldatenes moral? Behandling av sivile. Problemene er legio.

I vår tid er bildene avgud. Det begynte med Guantanamo-fangene i orange jumpsuits. Det er vanskelig å forstå at ikke Pentagon allerede da forsto at dette var en gryende PR-messig katastrofe. Lenker, bind for øynene. Bur.

Er ikke svaret at demokratier bør behandle fanger slik at situasjonene tåler å fotograferes og offentliggjøres?

Under den første intifadaen ble tre-fire israelske soldater fotografert med telelinse i en åsside. De holdt på å brekke armene på en palestiner. Med steiner. Rabin hadde lansert en tøff politikk om å knekke palestinernes ben og armer. Dette var politikken i praksis: En soldat holdt, en annen brukte steinen til å brekke armen. Det er slike bilder du aldri glemmer. Tjente Israel på det?

Andrew Sullivan sier at spesielt de som støttet USA bør føle seg provosert av fangebehandlingen. Det handler om et tillitsbrudd.

CONDONING TORTURE: The lame responses by John Ashcroft to the evidence in leaked memos that the Bush administration condoned torture with the personal approval of the president are damning. It’s even more damning that Ashcroft will not release a critical memo, prepared by his department, making the point that some forms of torture, if approved by the president, would not be illegal. I’m hoping to write at length about this, but let me say one thing. I should have spoken up earlier. The signs were there – including the decision to ignore the Geneva Conventions with regard to al Qaeda in Guantanamo. In a very small number of cases, this might have been a debatable question. But what we have clearly seen is a green light from the very top condoning at best mistreatment and abuse of prisoners of war in a whole slew of cases. We’ll see as more facts emerge what the truth is. But the brutality of U.S. forces against prisoners in their care and custody is now public record – and a permanent mark of shame for the United States.

BAKER AND ASHCROFT: Take the case of Specialist Sean Baker. He was permanently wounded by other U.S. soldiers in a simulated exercize where his fellow soldiers assumed he was an Iraqi or a terrorist. Here’s what happened:
«They grabbed my arms, my legs, twisted me up and unfortunately one of the individuals got up on my back from behind and put pressure down on me while I was face down. Then he — the same individual — reached around and began to choke me and press my head down against the steel floor. After several seconds, 20 to 30 seconds, it seemed like an eternity because I couldn’t breathe. When I couldn’t breathe, I began to panic and I gave the code word I was supposed to give to stop the exercise, which was ‘red.’ … That individual slammed my head against the floor and continued to choke me. Somehow I got enough air. I muttered out: ‘I’m a U.S. soldier. I’m a U.S. soldier.'»
Baker went on to have seizures and permanent brain injury. The military, after lying, now concedes that his injuries were a result of intentional physical violence. Now ask yourself: what if he were not a U.S. soldier? Would he be dead like several other prisoners under U.S. supervision? The evidence of American-sanctioned torture and abuse of prisoners is mounting. It seems to me that those of us who support this war should be most outraged. This administration has violated the Geneva Conventions – not just in a few cases, but across the board. It has erased some of the distinction between who we are and what the enemy is, a distinction central to the moral case for this war. It has done so secretly and with no public debate, resting on the notion that presidents are somehow above the law (or can get legal advice from a pliant Justice Department telling them that the law doesn’t count). Ashcroft still won’t release unclassified documents pertinent to the matter. Why not? What is he hiding?