Som for å illustrere siste innlegg («Europa må endre lovene») har Klassekampen et oppslag idag der professor i rettssosiologi, Thomas Mathiesen, slår fast at forslaget om romavlytting som behandles i Stortinget nå etter forslag fra Fr.P. «truer personvernet».

Romavlytting er «noe av det dummeste Thomas Mathiesen, professor i rettssosiologi, har hørt på lang tid.» Han mener det ikke vil være effektivt fordi «terrorister er ikke dumme, de kan bare gå ut av rommet og snakke sammen, eller på fortauet eller i skogen når de planlegger.»

Så ved neste tur i skogen: Se opp for terrorister (og professorer på bærtur).

Mathiesen mener «ideen om romavlytting et av de mest inngripende, krenkende og farlige forslagene når det gjelder personvern, sammen med telefonavlytting.»

– Det som nå skjer i etterkant av terroren i Madrid er et typisk oppløp etter en stor hendelse. Det er et farlig oppløp, fordi vi står i fare for å hastig vedta forslag som utgjør en fare for personvernet. Vi bør vente og kjøle oss ned, sier Mathiesen.
Han beskylder Fr.P. for å bruke forslaget om romavlytting som «symbolsak». Det Mathiesen ønsker, er at vi foretar oss minst mulig. Han bagatelliserer terrorangrepet som drepte 200 uskyldige mennesker i Madrid, og kaller det en «stor hendelse». (Hvis fem blir drept i terrorangrep, er det da en «liten hendelse»?) Han tar ikke stilling i det hele tatt til terror som terror.

Problemet hans er faglig (d.v.s teoretisk):

«Debatten om romavlytting handler om personvern versus samfunnsvern. Men når Frp mener vi må ofre noe av personvernet for å kunne sikre samfunnet, mener Mathiesen vi havner i et stort paradoks.»

Og her kommer poenget:

– Hva er det vi skal forsvare? Vårt demokrati handler i stor grad om vernet av personlige interesser, men for å forsvare disse vil man nå gå på tvers av de samme interessene, det vil si på tvers av demokratiet, sier Mathiesen.

Vernet av «personlige interesser». Det blir for snevert for Mathiesen, i alle fall hvis vi må ty til metoder som tilsynelatende «går på tvers av demokratiet», som han uttrykker det. Det han sier er at demokratiet ikke tillater oss å beskytte samfunnet vårt ut over de rammene vi selv har satt, og at vi heller ikke bør endre disse rammene når det kanskje er påkrevd i en ny situasjon.
Professor Mathiesen gjør demokratiet til en felle. Systemets beste sider blir det godes fiende i en situasjon der terrorister vet å utnytte svakhetene – som i Spania. Mathiesen er mer redd for at vi justerer systemet vårt, enn at demokratiets liberale friheter blir utnyttet av terrorister som er erklærte fiender av demokratiet.

Merk: Det er et poeng Mathiesen og flere av hans meningsfeller er så opptatt av: Vi må ikke forhaste oss. Vi må ta tid. Ikke gjøre noe overilt. Han er mer redd for reaksjonen på terroristenes ugjerninger, enn for terroren, ser det ut til:

– I samfunnsutviklingen ser vi en stadig vekst av metoder for samfunnsvern på bekostning av personvern. I tillegg ser vi at politiet stadig krever adgang til å bruke flere slike metoder, og får det. Personvern kommer i bakgrunnen. Særlig når forslag lanseres hastig, frykter Mathiesen.

Han håper inderlig de politiske partiene besinner seg og ikke vedtar ukloke forslag. – Politikerne må selvsagt vurdere forslaget, for så å legge det til side med gode begrunnelser, håper Mathiesen.

Han virker påfallende uberørt av den «store hendelsen» i Madrid, og like uberørt av 11/9.