Kommentar

Forsvarsdepartementet, regjering og storting blir kritisert for å gjøre innkjøp av militært utstyr fra Israel for 130 millioner kroner. Kåre Willoch går i bresjen med oppfordring til å boikotte et land som bryter folkeretten. Det er ganske stor åpenhet på området det her er snakk om. FD har offentliggjort hvilke innkjøp som er gjort og til hvilken pris. Listen viser samtidig sakskomplekset: Det er ikke enkelt å boikotte israelske produkter, når store deler av det som kjøpes inn er produsert av israelske selskaper på lisens fra et annet europeisk land eller USA, eller motsatt. Politisk rådgiver Bård Glad Pedersen opplyste i Dagsnytt 18 mandag, der Willoch på nytt framsatte kritikken, at utstyr for 3 millioner kroner kommer direkte fra Israel. Det øvrige er innkjøp fra allierte. Norsk forsvar og norsk forsvarsindustri inngår i et stort nettverk av lisensproduksjon, samarbeidsprosjekter og underleveranser der landegrenser ikke utgjør noen produksjonsgrenser. Utstyret som kjøpes er valgt etter behov og kvalitet. Spørsmålet er derfor om Norge er villig til å sette disse to kriteriene til side for å gjennomføre boikott av Israel. Det handler også om salg av forsvarsprodukter utviklet i Norge. Det er vanskelig for Norge å ensidig innføre en boikott som Willoch m.fl. krever. Handelen med Israel, direkte og indirekte handler om små summer i forsvarssammenheng. En boikott vil trolig få større konsekvenser for Norge enn for Israel. En boikott vil utelukkende være symbolsk, d.v.s. sende politiske signaler, men vil i praksis antagelig ha større konsekvenser for Norge. En videre diskusjon av boikott bør fokusere disse realitetene, selv Høyres tidligere statsminister holder seg på symbolplanet.
Det spørs også om våre samarbeidspartnere forøvrig vil være like imponert som Willoch & co over å bruke et så sterkt virkemiddel som boikott på et viktig område som forsvar til å markere seg ensidig mot israelsk maktbruk.
En bedre løsning er antagelig å se på totaliteten, ikke når det gjelder forsvar, men på Midtøsten. Terrorangrepene i Israel tar ikke slutt før store deler av verden tar et standpunkt også til det, markerer utvetydig standpunkt, og at araberland slutter å finansiere krigen by proxy mot Israel. Det er dette som må til, deretter går det an å diskutere Israels bruk av militærmakt .