Kommentar

Thomas L har to viktige lærdommer: Irak er ikke Vietnam, OG: irakerne må vinne den urbane krigen selv. Amerikanerne kan ikke gjøre det.

Først hvorfor Irak ikke er Nam:

The big thing that has happened in Iraq, which you can really feel when you’re there, is that there is a 100 percent correlation of interests between America’s aspirations for Iraq and the aspirations of Iraq’s silent majority. We both want the same thing for Iraq — that it not become Iran, that it not become Saddam, but that it become a decent, modern-looking Iraqi alternative. This overlap of aspirations is hugely important. This is not Vietnam.

Inntrykket som propagandamaskineriet på Marienlyst prøver å skape er feil: Hele Irak står ikke på hodet og er mot USA. Det er hovedsakelig snakk om sunni-triangelet. Shia-flertallet forholder seg rolig. Foreløpig. Men viktigst er det Friedman påpeker: flertallet av irakerne har de samme forhåpninger til fremtiden som USA: de vil se et modernisert, stabilt samfunn.

Faren er at motstanden ikke er nedkjempet, og da mener vi ikke parallellen til norske motstandkjempere, selv om Odd Karsten Tveit og andre forsøker å dra den. Vi mener the old guard, deres familier og klaner, og jihadistene. Men denne krigen kan ikke USA vinne. Den fører bare til tragiske episoder, av typen 10 skutte politimenn. Det har vært litt for mange slike episoder, og hvis de fortsetter vil selv det tause flertall vende seg mot USA.

Klokka går, og det virker ikke som om Washington helt har skønt det.