Kommentar

Ansar og Norge: Det er en utrolig historie, som har alle ingredienser. Den overgår alt hva en forfatters fantasi måtte finne på. Historien om Ansar al-Islam og Norge. Den er en god fortelling, og som alle gode fortellinger har den heros and villains, og en moral: heltene er imidlertid ikke norske. De er fremfor alt kurdere, hjulpet av handlekraftige amerikanere. Skurkene er profesjonelle mordere av terrorislams merke, lokale og importerte, og noen tomsinger som forvillet seg inn i Ansar al-Islams rekker, enten ved en tilfeldighet eller tvang. Moralen er ikke flatterende for vår del: den handler om unnfallenhet og feighet. Den har et farlig budskap: Vi har snudd ryggen til folkemord som foregikk i Europas bakgård, for ikke å snakke om Afrika og Asia. Vi trodde det var fordi det tross alt var et stykke unna, og ikke truet Norge. Nå ser vi at norske myndigheter er like unnfalne selv om fienden befinner seg midt i Norge, med norsk flyktningepass og leker katt og mus med systemet. Dette går langt utover Bondeviks trengte uttrykk når han skulle ta stilling til militærplanen mot Irak: Han visste verken uten eller inn. Det er hele det norske systemet som sviktet, forvaltning, fra regjering, til UDI og politiets ulike etater, men også mediene. Ikke minst dem, vil jeg si. Einar Lunde, Nina Owing og de andre ankerkvinnene/mennene er nærmest for en uoffisiell regjering å ligne. Til tross for at saken om mullah Krekar begynte å rulle på grunn av et Brennpunkt-program ifjor, har mediene nullstilt all informasjon om Krekar ved hver omdreining av saken. Man har ikke sanket informasjon på normal vis og brukt hodet. Hadde man det gjort, ville man sett at alle de verste antakelsene om Ansar al-Islam, ble bekreftet etterhvert som saken skred frem. Advokat Brynjar Meling er betalt for å lyve, og gjør det av hjertens lyst. Men mediene er betalt for å være skeptiske. De har ikke vært det. De har selv vært med å gjøre dette til et jippo. Amnesty var også med til å begynne med. Krekar sto på store boards inne på Egertorget. Ikke rart Meling sa at han følte seg som manager for en rockeartist.

Nå vet vi svaret, og det er akkurat så dystert som vi kunne fryktet. J. M. Chivers fra NYTimes har vært med spesialstyrker og funnet manualer og snakket med fanger. Det var ikke 650, snarere rundt 1.000 medlemmer, og de fant pass og ID-papirer fra hele verden: passports, driver’s licenses, identification cards or university transcripts from young men from Algeria, Sudan, Syria, Morocco, Tunisia, Qatar, Saudi Arabia, Germany, Spain, Italy and Canada.
Det var Al-Qaida som fikk de ulike islamittiske gruppene i Nord-Irak til å gå sammen til Ansar al-Islam. Al-Qaida sørget for opplæring, og profesjonelle Al-Qaida-trente soldater fra Afghanistan søkte tilflukt der etter at Taliban-styret falt. De fleste kom seg unna. Chivers møtte en av dem:

One man captured near the village of Sarget who gave the name Ahmed Muhammad Tawil, 34, of the Gaza Strip, showed the degree of sophistication that the American official said was cause for concern.

His real identity re2_kommentars elusive; he had Iraqi and Iranian identification cards and Spanish and Saudi Arabian passports. All bear different names.

Dirty and cold in a lightless solitary confinement cell in Sulaimaniya, and with a bullet wound in his left calf, he brightened when three journalists visited his cell two days after he was captured.

He looked at one and said, «Do you know how to make a nuclear bomb?» When the journalist shook his head, he smiled mischievously. «How come?» he said. «You are American. Tell me.»
Vi trekker en lærdom av denne historien som sikkert Al-Qaida har trukket for lenge siden: Norge er et land befolket av molboer. Det perfekte sted å operere fra. Basen, Al-Qaida.

Instruction and Methods From Al Qaeda Took Root in North Iraq
By C. J. CHIVERS
.