Bestemor er en buss

NRKs Lars Sigurd Sunnanå, relativt fersk i Bagdad, gikk og ventet på de første TV-bildene av ødeleggelsen av al-Samoud-rakettene, som han håpet å kunne kommentere på Dagsrevyen. Bildene ville, når de kom, være av stor betydning, de ville nærmest ha en eksplosiv virkning, ifølge Sunnanå. Han ble kanskje overrasket og sikkert skuffet over at bildene aldri kom på irakisk TV, og har siden holdt en lav profil, bortsett fra jevnlige oppdateringer om hvor mange raketter som er blitt ødelagt. Regimets egen forklaring på hvorfor det ikke ble noen TV-bilder av ødeleggelsen slik FN hadde krevd, kan jeg ikke se har vært behørig, eller i det hele tatt, referert i norske medier. Ifølge Thomas Friedman falt ukens morsomste replikk da Saddams talsmann ga sin forklaring. «Hvis det irakiske folket hadde fått se dette, ville de blitt så rasende på FN at det ikke er godt å si hva de ville ha gjort.» Friedmans lakoniske kommentar: «Right, and if my grandmother had wheels, she’d be a bus.» At Saddam skulle vise seg svak og ettergivende overfor Hans Blix, er like sannsynlig som at mafia-gudfaren skulle ofre seg for strikketøyet. Saddam styrer ved hjelp av frykt. I det øyeblikket han viser tegn på svakhet, er hans liv i fare. «This is not Norway,» konstaterer Friedman.