Kategori: Kommentar

Når skal vi våge å ta debatten?

Domkirken og St. Petri menighet i Stavanger inviterer til felles iftar-måltid under fastemåneden ramadan. Når troen reduseres til gode opplevelser og hyggelige møter, og ikke et spørsmål om sannhet, kan enhver religion forsvares. Da er det åpenbart at et godt måltid mat trumfer rasjonelle argumenter. Men en tro er noe langt mer enn dét. Troen definerer både mennesket og dets møte med omgivelsene, og da blir islam kristendommens diametrale motsetning.

Les mer»

Hva ville Haakon Lie ha sagt om Ap i dag?

Haakon Lie formet Arbeider­parti­ets utenriks- og sikkerhets­politikk etter krigen, var en svoren fiende av kommunister og nær venn av USA og Israel. Hva ville han ha sagt om dagens Ap-regjering? Man kan være helt sikker på at han hverken ville ha tålt Jonas Gahr Støre eller Espen Barth Eide. De ville begge ha ligget tynt an.

Les mer»

Forskningen på innvandring har massiv politisk slagside

Befolkningene i Vesten ønsker mindre innvandring. Likevel konkluderer de fleste akademiske studier med at innvandring har nøytrale eller positive effekter på velferd og sosial samhørighet. Hvordan kan dette ha seg? Forskerne er ideologisk farget og finner det de ønsker å finne. Derfor er det klokt å være mistenksom til forskningen.

Les mer»

Trumps verden

I valgkampen sa Trump at amerikanerne kom til å oppleve så mange seire at de ville bli mette. Amerikanerne var ikke vant til å vinne. De har bare opplevd tapere som ledere. Europeiske ledere går enda lenger; de har gjort svakhet til en dyd. Nå har USA fått en president som ikke er redd for å handle, og Vesten er i sjokk.

Les mer»

Vil vi delta i forsvaret av Nord-Amerika?

Angrepene på USA i form av omfattende og dokumentert narkoterrorisme fra regimet i Venezuela, med bistand fra regimet i Colombia, begge som stedfortredere for aksemaktene Iran, Russland og Kina, har fått en overraskende mottakelse i Europa.  I stedet for å engasjere seg solidarisk med USA som er offer for terrorkrigen og dets forsvarskamp mot land som står ansvarlige for åpenbare og dokumenterte fredsbrudd, slik europeiske land har forpliktet seg til, har flere av disse landene åpent fordømt og kritisert USA for dets helt nødvendige forsvarshandlinger.

Les mer»

Trump må velge: Grønland eller NATO!

2026 kommer til å bli et skjebneår, ikke bare for Grønland, men for Europa og for NATO. USAs «gjeste­rolle» i Europa er over, og med dét kanskje også det euro-atlantiske sikkerhets­felles­skap­et, i alle fall dersom Trump virkelig kjører Grønland-saken så langt retorikken til nå antyder. Jeg velger å tro at det ikke kommer til å skje, at Kongressen vil sette på bremsene. Grønland er ikke Venezuela.

Les mer»

Aksen Venezuela–Kina måtte knekkes

Det verserer mange påstander og forklaringer i kjølvannet av USAs pågripelse av Nicolás Maduro. Det er stor sannsynlighet for at dette handler mer om Kina enn om Venezuela. Omtrent hele det norske etablissementet er i harnisk over USAs pågripelse av diktator Nicolás Maduro. Harmen øker jo lenger ut på venstresiden man kommer, mens venezuelanere verden rundt jubler.

Les mer»

Vegard Bye, NRK og myten om den nøytrale Venezuela-eksperten

Venezuela ble bygget som et sosialistisk system. Sosialistiske systemer samler makt. De flytter beslutninger bort fra samfunnet og inn i staten. De erstatter motmakt med politisk kontroll. Når alt er samlet på toppen, er utfallet fastlagt. Dette er elementært, men ikke for sosialister. De klarer ikke forstå. De er kun opptatt av den gode hensikt og blir like overrasket hver gang når «forsøket» slår feil.

Les mer»

Tillit kan tappes raskt, men fylles langsomt – og bare under betingelser som ikke lenger er til stede

Når alle beslutninger rammes inn som humanitære nødvendigheter, forsvinner skillet mellom valg og tvang. Når konsekvenser konsekvent omtales som uforutsette bivirkninger, lærer både befolkning og forvaltning at ingen egentlig står ansvarlig. En slik stat kan administrere, men ikke gjenreise. Den kan fordele byrder, men ikke gjenopprette grenser.

Les mer»

Om hvordan et høytillitssamfunn brytes ned av ensretting, normkollisjon og politisk ansvarsflukt

Jeg opplever at Norge har beveget seg inn i en fase der språket er stort og rommet er trangt. Ordene handler om åpenhet, mangfold og toleranse. Samtidig fremstår offentligheten stadig smalere. Mediene trekker i samme retning. Politikken følger forutsigbare spor. Avvik håndteres som problem, ikke som korrektiv.

Les mer»