Hvem sto bak gassingen i Damaskus?  Rapporter og vitneutsagn blir nøye studert. Overlevende beskrev hvordan de hadde inhalert en illeluktende brun-oransje gass. Hvis sarin ble benyttet, er den både usynlig og luktfri. Eksperter sier de er relativt sikre på at det var sarin eller en tilsvarende gass som ble benyttet.

Sarin ble brukt i Tokyo i 1995, da den japanske kultgruppen Aum Shinrikyo drepte 13 og skadet hundrevis på T-banen. Det er altså ikke første gang at terrorister har hatt tilgang på kjemiske våpen.

I angrepet i Damaskus ble 10 spesialraketter benyttet. Hvis opprørerne sto bak, måtte de nødvendigvis ha stjålet rakettene fra det militære. Dette blir ikke ansett som umulig.

Carla Del Ponte, et medlem av FNs menneskerettighetskommisjon, uttalte til sveitsisk tv i mai at hun hadde sterke, konkrete mistanker om at rebellene hadde brukt sarin i små porsjoner i løpet av konflikten. Se BBCs artikkel fra 6. mai.

Om det ikke var opprørerne som sto bak, var det så Assad?

For noen uker siden ble en konvoi med Assads familie angrepet i Damaskus. En av deres nærmeste livvakter ble drept, men Assads kone og tre barn slapp unna. Dette angrepet skapte sinne i Assad-familien, og en av de sinteste var Assads yngre bror, Maher, som leder Syrias 4. panserdivisjon. Han beordret straks represalier fra sine tropper.

Maher er kjent for sitt temperament, han ble anklaget for å ha skutt ubevæpnede opprørere i 2011, og etter å ha mistet det ene benet i et bombeangrep i fjor, intensiverte han sine angrep mot rebellene.

Flere observatører mener at Maher nettopp er typen til å handle impulsivt og at han kunne ha gitt ordren om gassangrepet uten å ha tenkt igjennom de diplomatiske konsekvensene.

Ville Assad ha gitt ordre om et gassangrep mens han visste at det allerede var et helt team med våpeninspektører stasjonert på Four Seasons hotell i Damaskus, kun 20 minutter unna åstedet? Selv om han visste at han kunne holde dem unna i flere dager, ville han likevel tatt sjansen? Og hva hadde han å tjene på det?

Mens vi venter på responsen fra USA, Storbriannia og Frankrike, fanget denne leserkommentaren blikket i dag:

It comes to something when most down to earth British folk think the Russian President is telling the truth and the British Prime Minister is telling lies. Everything our parents and teachers taught us about the importance of having a conscience and always trying to do the right thing has been turned on it’s head. Lies and deceit are the order of the day and our leaders brazenly embrace this abhorrent philosophy. Is there anyone out there who can save us?

Cameron sliter med å skaffe støtte blant sine egne for et angrep uten FNs godkjennelse. Hollande gjør hva han kan for å dreie oppmerksomheten bort fra sine problemer på hjemmebane, og Obama er nødt til å gjøre noe, slik at han og USA ikke taper ansikt. Ingen av dem har støtte for militære aksjoner blant sine egne befolkninger.
 
USAs handlingslammelse skaper et vakuum som må fylles. Den jobben gjør Putin. Han har personlig besøkt og holdt kontakten med samtlige aktører, og det er rene budrunden for å få hans støtte. I mellomtiden hamstres det gassmasker i Israel.
 
 

Vi i Document ønsker å legge til rette for en interessant og høvisk debatt om sakene våre. Vennligst les våre retningslinjer for debattskikk før du deltar.