Hans Rustad AKP(m-l) overvåket ikke bare NKP-medlemmer. Man brøt seg sogar inn hos egne medlemmer. Helge Øgrim forteller den utrolige historien om hvordan han brøt seg inn hos Kjell Bygstad og kopierte hans arkiv. Bygstad ble noen måneder senere ekskludert fra partiet.
Det er de tidligere AKP-ledernes dementier av at de drev overvåkning av NKP’ere, som har fått Øgrim til å fortelle om innbruddet hos Kjell Bygstad i 1975. Bygstad var tidligere partisekretær i SF og leder av Palestinakomiteen. Han tilhørte en eldre generasjon, og hadde en «egen» plattform. Det likte man dårlig i AKP. På sommerleirene omtalte man dem som «nessekonger». De skulle vekk, akkurat som på Harald Hårfagres tid.
Den hemmelige gruppa som drev overvåking ble kalt Skadedyrkontrollen. Et begrep alle med fartstid fra SUF vil kjenne igjen. Man snakket om at folk hadde «fluer i hodet», og om å «leie dem ut i myra».
Øgrim tilhørte den gang den indre kjerne. Han hadde ingen betenkeligheter med oppdraget. Den gang sto AKPs interesser over samfunnets. Det finnes klare likhetstrekk mellom datidens radikalisme, og nåtidens terrorgrupper, selv om AKP aldri krysset grensen til å drepe folk. Men psykisk gjorde de det.
Det har Øgrim tatt et oppgjør med.
Hvorfor er det så vanskelig for de gamle lederne å inntrømme at de begikk feil?
Helge Øgrim mener hans tidligere kampfeller i AKP bruker overvåkingen de ble utsatt for av staten for å rettferdiggjøre seg selv.
– Det gjør det ikke bedre å støtte Pol Pot bare fordi en selv ble overvåket av POT. Overvåkingen er det siste skinnet av anstendigheten til Steigan og disse andre. De bruker det som et fikenblad. Men deres moralske patos blir dobbelt så hul når vi vet at AKP selv drev med overvåking og grove personkrenkelser.
I tre timer fotograferte Øgrim og en annen person arkivene til Bygstad.
Øgrim hører aldri noe mer om saken, men noen måneder seinere blir Bygstad ekskludert fra AKP. Han beskyldes for «kritisisme og intriger», «brudd på den demokratiske sentralismen» og «manglende evne til sjølkritikk». Ledelsen kritiserer også Bygstad også for å være for kompromissvillig, og for sin motstand mot flere eksklusjoner i partiet.
