Foto: Bente Haarstad.

Den nylig publiserte Nav-rapporten om effektene av økt kontantstøtte viser at kontantstøtten fortsetter å være bremsekloss for integrering.

Rapporten viser at foreldre som er født i østeuropeiske EU-land, har redusert arbeidstiden mest etter at kontantstøtten økte. Blant dem som velger å ta ut full ytelse hele stønadsperioden, er foreldre med minoritetsbakgrunn fra ikke-vestlige land overrepresentert.

Med andre ord er det ingen endring for småbarnsmødre med opprinnelse i Midtøsten og Nord-Afrika (MENA-land). De fortsetter å bruke ordningen til fulle, helt uavhengig av kontantbeløpets størrelse.

Men kontantbeløpet er nå så høyt at innvandrere fra Polen og Litauen også velger kontantstøtte i større grad enn tidligere. Norske småbarnsmødre bruker kontantstøtten hovedsakelig som en venteordning fram til barnehagestart, og benytter sjelden muligheten til å ta ut fyll ytelse.

Tendensen er dobbelt integreringshemmende. Mødre med minoritetsbakgrunn ikke får noen preferanse for arbeid, og barna får senere barnehagestart enn andre barn. Dette medfører senere norsk språktrening, og hindrer i tillegg viktig sosial kompetansetrening for minoritetsbarna. Barna med aller størst psykososialt behov for barnehageplass holdes utenfor barnehagen.

Kjøp Halvor Foslis nye bok her!