Document skriver melding nummer 3.000. Det er drøye to år siden virksomheten startet. Besøkstallene har stabilisert seg rundt 90.000-100.000 unike besøkende i måneden.

Mye har skjedd på disse to årene. Bloggsfæren har vokst til å bli et politisk viktig forum. De kontroversielle temaene blir først tatt opp på bloggene, og sprer seg deretter innover. Det er til dels merkbart på kommentatorer i 2_kommentarstream-media at de har begynt å lese blogger.

Nettverket av bloggere utgjør et effektivt overvåkingsnett. Det er nok med et modem og en PC så kan meldinger fra hver minste avkrok rapporteres, og det er alltid noen som lytter til «musikken», og vil fange det opp.

I Norge ties mye fortsatt ihjel. Norske medier er blitt enda mer underholdningsorienterte bare det siste året. Av en eller annen grunn definerer man bort kontroversielle spørsmål, selv om man skulle tro de ville skåret høyt: de tiltrekker seg jo interesse. Men det hersker en stilltiende overenskomst i Riket om å la visse temaer i fred.

Det er de annerledes perspektivene som mangler: Guardians Martin Kettle har vært i Berlin, og kost seg. Byen er akkurat slik alle vil ha det: komfortabel, pen, velstelt. Men Tyskland har ikke råd til det lenger. De befinner seg der Storbritannia var for mange år siden: nå må de ta omstillingen til den USA/Asia-ledete verdensøkonomien, som Kettle kaller det.

Europa ble rikt i skyggen av den kalde krigen. USA påtok seg forsvaret. (Etter 1989 ble det Europa hadde av forsvar lagt ned.) Så lenge Sovjetunionen og Kina holdt seg til kommunismen, kunne europeerne leve en beskyttet tilværelse. Den dagen den brøt sammen og markedsøkonomien ble det eneste showet i byen, ble helt andre regler enereådende. Nå er det beinhard konkurranse for alle pengene. Også moralsk var det noe betenkelig med å ha all rikdommen for seg selv, sier Kettle.

Hvis Tyskland har problemer og har murt seg inne, hva skal vi da si om Norge?

Importen av arbeidskraft fra Polen og Baltikum var et friskt pust, en påminnelse om at verden er i endring. Ap og LO vil skru klokken tilbake. Det sier noe om at de lever i fortida og fortjener å tape. Denne koalisjonen vil trygge velferden enda mer. Hva pengesekken angår har vi råd til det. Men vi har ikke råd hvis vi skal bevare en økonomi som fornyer seg.

Det finnes små tegn til oppvåkning. Men det går altfor tregt. Problemstillingene endres og blir mer vidtrekkende, fra år til år: før diskuterte man om man til nød skulle tillate engelske ord og uttrykk, så gikk store internasjonale selskap over til engelsk som arbeidsspråk. Nå er det aktuelt å spørre om ikke engelsk bør bli et «arbeidsspråk» for barna helt fra grunnskolen. Det holder ikke lenger bare å kunne «snakke». Akkurat som mestring av kunnskap blir en livslang oppgave.

Jeg har med vilje ikke nevnt forholdet mellom innvandrere fra fjerne himmelstrøk og den nasjonale kulturen. Vi glemmer lett at Norge er et lite land på 5 millioner, med en til dels «skjør» historie. Norge har vært svak lenge. Det mangler elite og kontinuitet.

Om «tjenestens» innhold: vi kan ikke gi et systematisk, utfyllende bilde av hva som skjer. Vi må være eklektiske. Utgangspunktet er det personlige: Nina Witoszek beskrev i et intervju det å forsøke å være humanist med en oppdagelsesreise. Alltid underveis. Det er heller ikke noe nytt i historien. Homo viator. Men dagens tempo gjør det vanskelig å henge med.

Drapet på Theo van Gogh er blitt en merkestein i Europas historie. Det var en emblematisk hendelse. Nederlenderne vil kanskje stemme nei til EU-grunnloven. Det er en reaksjon, blant annet på van Gogh-drapet, og frykten for å miste mer selvråderett.

På veldig kort tid har den europeiske debatten fått helt nye valører.

Noen ganger blir vi trette. Energien synker. Andre ganger ønsker vi å gå mer i dybden. Lese bøker. En trenger også tid til å fordøye begivenheter som kommer bardus på. Uzbekistan var en slik hendelse. Det står nå klart for meg at det som skjedde der kan få betydning langt utover republikken. Det er Putins politikk som her sprer seg. I Vest har de demokratiske tradisjonene vært sterke nok til at de har vunnet. I øst blir folket knust. Men de har islam, og Putins voldsherredømme kan utløse ringvirkninger i Sentral-Asia. Et historisk sett sensitivt område. Først nå har det gjenvunnet noe av sin historiske rolle som krysningspunkt.