Av Bård Larsen: Dette er arven etter Jean Jacques Rousseau og «ulikheten mellom menneskene»: Den vestlige kultur har forrådt naturmennesket, og alt som kan forbindes med kapitalisme er ondt. Forkjærligheten for «the underdog» er grenseløs. For utopistene i opplysningstiden var fremmede kulturer alltid overlegne det korrumperte Europa. I et svart/hvitt verdensbilde fantes ingen gråsoner. Gråsoner er det også skralt med i den norske debatten om Irak og terror. Vår egen kultur er gjenstand for en voldsom selvkritikk og utlevering, mens andre kulturer og religioner, f.eks. Islam, behandles med varsomhet. «Man sparker ikke den som ligger nede».
Da dukker disse absurde sammenligningene opp som hos Anders Giæver. Det mest irriterende er at argumentasjon ikke virker. For her er saka viktigere enn sannheten. Det har den alltid vært!
Dette minner meg om noe jeg leste i Paul Hollanders glimrende «Political Pilgrims». Når liberale og venstreorienterte i USA og Europa ble konfrontert med utrenskningene i Øst-blokken og Kina, var reaksjonen laber og til tider revisjonistisk. For man måtte jo selvsagt sammenligne: Det kunne være, under tvil, at det forekom overgrep i kommuniststatene, men ingenting som overgikk McCarthy! Antikommunismen var altså verre enn kommunismen.
Giæver gir utrykk for den selvsamme historieløse relativismen, ispedd en popkultur hvor USA er djevelen, terrorapologisme er den nye humanismen og diamantraslende liberale Hollywood-kommersialister gir filmpris til overbetalte konspirasjonsteoretikere.
Kristin Halvorsen er dypt rystet over USA. Det er jo greit nok. Men hvis hun begrunner sin humanisme med universelle rettigheter og folkeretten, hvorfor går hun ikke i hardtkorn med sin partifelle på Stortinget, Langeland, som så gjerne vil gi fredsprisen til Fidel Castro? Har Halvorsen noen begreper om konsentrasjonsleire på Cuba? Hvorfor var SV tause i alle år når millioner døde under sosialistiske regimer i den tredje verden?
Svar: ”the underdog” og ”the noble savage”?
En av Halvorsens ideologiske frender, tredjeverden-fundamentalisten Jean Paul Sartre, skrev: ”One must kill! To bring down a European is to suppress at the same time the oppressor and the oppressed”.
Et annet relevant trekk fra opplysningen er hyperrasjonaliteten blant vestlige liberale og venstresiden. I og med at ondskap er avfeid som religiøs metafysikk, kan alt bearbeides gjennom dialog og fornuft. Så også terror. Når Willoch (conservative gone soft) ikke kjenner igjen ondskapen når den banker på døra hans, så er ikke det noe verre enn naiviteten Europa har demonstrert ved sin maktesløshet ovenfor de totalitære ideologier som vi alle vet har tatt livet av 150 millioner mennesker i det forrige århundre.
(Absolutt IKKE) Kåre Willoch som president når monarkiet faller!