VG har fått tilgang til rapporter fra den amerikanske ambassaden som viser sterk misnøye med regjeringens innsats mot terror. Både på regjeringsplan og i Politiets sikkerhetstjeneste, PST, er det vankelmodighet, ubesluttsomhet og forsiktighet som preger holdningen til terror. Man er rett og slett ambivalent til for tett samarbeid og vil ha en reservasjonsrett.

Dette får dramatiske utslag. Blant annet kommer det frem at det var en fjerde mistenkt i terrorsaken mot de tre Al Qaida-relaterte fra i sommer, og dette var en person som amerikanske og britiske myndigheter ble alarmert over å høre om. De ville ha ham satt under overvåking. Men PST nektet, de tolket samtalen annerledes. Uttrykket amerikanerne bruker er «rosenrødt». Da tilbød britene å sende over 24 etterretningsagenter til å skygge mannen. Men PST avslo.

Denne avgjørelsen blir enda mer alvorlig når man vet at PST hadde store vanskeligheter med å overvåke de tre terrormistenkte. Absolutt all annen etterforskning og overvåkning ble innstilt for å makte oppgaven, likevel kom man til kort. Det gjaldt blant annet oversettelse av samtalene, selv om amerikanerne bisto med oversettere. Derfor lå man på etterskudd tidsmessig. Det bekymret amerikanerne sterkt. Man visste ennå ikke når de terrormistenkte hadde tenkt å slå til.

På denne bakgrunn var det ekstra alvorlig at Norge avslo tilbudet om assistanse fra en nær alliert. Man lot politiske bekvemmelighetshensyn overstyre etterforskningen av en alvorlig terrorsak. Slikt får konsekvenser for synet på Norge i andre hovedsteder: Er Norge til å stole på?

Avsløringene VG bringer til torgs er knusende. Det viser myndigheter som ikke tar terroren alvorlig. Det er hva en utenforstående lenge har kunnet observere. Nå får man det bekreftet fra våre viktigste allierte. Det er ytterst alvorlig. Myndighetene gambler med norsk sikkerhet – og andres – for i den internasjonale terrorens tidsalder er trusselen global. Derfor er det noe som står på spill i denne saken. Skulle det skje en terrorhandling i Norge, eller som kan knyttes til Norge, kan den få konsekvenser, f.eks. for visumfriheten til USA.

Men det later til at myndighetene lever inne i sin egen lille osteklokke.

Kanskje VG også gjør det. Avisen ser ut til å ha noe av den samme ambivalensen som myndighetene lider av. Man greier ikke helt bestemme seg for hvilken vinkel man skal velge. Er det den antiamerikanske, eller skal skytset rettes mot myndighetene? VG virker ubesluttsom.

Det er som om materialet som er gravd frem er for alvorlig til at man tør ta det inn over seg. En av journalistene forsøker seg med et spørsmål om myndighetene har utlevert materiale om «norske borgere» til USA, underforstått: Det gjør man ikke.

Sannheten er at norske myndigheter «have been dragging its heels», trenert samarbeidet. Norge vil ha alle fordelene – men ikke ulempene. På grunn av visumfriheten ønsker USA å vite om terrormistenkte i Norge. Men Norge har ennå ikke undertegnet avtalen, ni år etter 9/11.

I 2003 utstedte George W. Bush en formell ordre, HSPD-6, om at USA krevde slikt samarbeid. Men det skulle gå vinter og vår før Norge var villig.

Først 21. oktober 2009 var PST villig til å inngå en avtale om begrenset utlevering av navn.

PST presiserte, ifølge det amerikanske dokumentet, at de ville bidra med et mindre antall navn med direkte link til terroraktiviteter – fordi medlemskap i en terrororganisasjon ikke er ulovlig i Norge.

Til gjengjeld skulle Norge få tilgang til Terrorist Screening Database med navn på terrormistenkte over hele verden. Ett år senere er avtalen ennå ikke formelt undertegnet.

Avtaleteksten, som PST skal ha sagt ja til, tar forbehold om endelig godkjenning av norske myndigheter. Dokumentet fra den amerikanske ambassaden gjør det klart at en slik endelig godkjenning er ventet i løpet av kort tid. I går kveld opplyste Utenriksdepartementet at avtalen ennå ikke er formelt vedtatt.

Når man vet at Norge i samme periode har fulgt en terrorcelle på norsk jord, kan konklusjonen bare være: Skandale. Det vitner om handlingslammelse og politisk vingling. De signalene som utenverdenen oppfatter, stemmer: Regjeringen er usikker på hvor Norge hører hjemme. Man tror friheten er en gratis lunsj.

Heller ikke VG har orienteringssansen i behold, for man velger å bruke mange ord på amerikansk «press». Saken her er norsk unnfallenhet, ikke amerikansk press.

Norge har heller ikke undertegnet en forpliktende avtale om utlevering av opplysninger om flyplassasjerer.

Men ifølge kommunikasjonsrådgiver Bjørn Svenungsen i Utenriksdepartementet finnes det ennå ikke noen bindende avtale mellom Norge og USA om terrorregisteret, mer enn ett år etter at embetsmennene ble enige om teksten.

– Avtalen er ikke inngått, sa Svenungsen til VG i går kveld.

Norge har heller ikke fått på plass en avtale om utveksling av flypassasjerdata for reisende til USA, som amerikanerne også har presset Norge for å få inngått.

– Denne avtalen er til behandling, sier Svenungsen.

Men VG og resten av mediene har overvåkingssaken friskt i minne. Der ble USA hengt ut. Det preger VGs omtale. Man vet ikke helt hvilket ben man skal stå på. For hvis det er norske myndigheter som svikter, kommer kanskje overvåkingssaken også i et annet lys, og kanskje må mediene da gå i seg selv. Det har de enda vanskeligere for enn politikere.

Norge og USA laget hemmelig terroravtale
** Ville gi USA informasjon om norske borgere
** Ville presse Jørn Holme
** Uklart om avtaleteksten er godkjent