Kommentar

Strømmen av mennesker fra særlig Nord-Afrika over Middelhavet er ubestridelig migranter. NGO’er og smuglere har jobbet hånd i hånd. Nå vil FN regulere trafikken og gi migrantene større rettigheter. Men er ikke våre myndigheter satt til å ivareta egne borgere, ikke folk som vil migrere hit fra andre land, land som står overfor en befolkningsekplosjon. Bildet viser migranter om bord på Leger uten Grensers skip, Bourbon Argos, i det det nærmere seg Trapani på Sicilia 9 august 2015. De 241 om bord var for det meste vest-afrikanske migranter. Foto: Darrin Zammit Lup/Reuters/Scanpix

I følge VG er FNs migrasjonspakt «et uforpliktende og luftig stykke avtaletekst som i dagens klima fremstår som politisk betent».

FNs «migrasjonspakt» som skal undertegnes i Marrakech i Marokko 10. desember, møter stadig større motstand. USA, Østerrike, Bulgaria, Kroatia, Tsjekkia, Polen, Israel, Ungarn og Sveits har sagt nei til å undertegne avtalen. I Norge har politikere – og medier – vært lite interessert i en offentlig samtale rundt innholdet i avtaleteksten. Senest for noen dager siden viste en måling fra Sentio at 85 prosent av Norges befolkning ikke kjente til avtalen og innholdet i denne. Dermed var det 64 prosent som svarte «vet ikke» på om Norge burde si ja eller nei til å undertegne avtalen.

Hvorfor dette hemmelighetskremmeriet hvis dette kun er et «luftig og uforpliktende» dokument, slik VG skriver på lederplass 28. november? «For hvem kan egentlig være uenig i intensjonen om å fremme internasjonalt samarbeid mellom alle relevante aktører om migrasjon, anerkjenne at ingen stat kan håndtere migrasjon alene, og garantere opprettholdelse av staters suverenitet og deres forpliktelser i henhold til folkeretten«, skriver VG videre i sin lederartikkel.

VG har full tillit til FN-systemet og ingen forståelse for motstanden mot å undertegne dette dokumentet; en motstand som kun er en gave til «den voksende høyrepopulismen», ifølge lederartikkelen. Initiativets egentlige hensikt, slik VG tolker det, er jo å skape en enighet om at de enorme migrasjonsutfordringene verden står overfor, ikke lar seg løse uten internasjonalt samarbeid.

«Dette er den egentlige kjernen i hele debatten, og den som ikke er villig til å tilkjennegi dette har stilt seg fullstendig utenfor hele problemstillingen», skriver VG.

Siden VG fortsatt kaller seg en avis og en del av den uavhengige presse, så er det ønskelig å vite; hvordan stiller de seg til denne delen av FNs migrasjonspakt som faktisk legger begrensninger på den frie presse?;

promote independent, objective and quality reporting of media outlets, including by sensitzing and educating media professionals on migration-related issues and terminology, investing in ethical reporting standards and advertising, and stopping allocation of public funding or material support to media outlets that promote intolerance, xenophobia, racism and other forms of discrimination towards migrants, in full respect for the freedom of the media.

Til tross for siste del av setningen – i respekt for den frie presse – ligger det nok innhold i teksten som begrenser medienes ytringsfrihet og omtale av utfordringer knyttet til innvandring – og negative konsekvenser av innvandring. Totalitære makter har alltid lagt begrensninger på folkets og medienes ytringer. «Forkledninger» som «intoleranse» og «xenofobi» benyttes gjerne. Organisasjonen for islamsk samarbeid (OIC) har vært svært opptatt av å ta opp et ønsket forbud mot «krenkelse av religiøse følelser» med FN. Så langt har de ikke nådd fram, men de representerer sterke røster i FN systemet.

Verken FN-systemet eller det norske regjeringsapparatet trenger egne kommunikasjonsavdelinger når de har medier som VG til å tale sin sak. Ikke ett kritisk spørsmål, verken til innholdet i dokumentet eller prosessen rundt behandlingen av dokumentet. Tvert imot, de som er mot har stilt seg helt «utenfor problemstillingen».

Forhåndsbestill Alexander Graus “Hypermoral” fra Document Forlag her!

Les også

Les også